Her ser dere venninnen til mormor, Else, mormor, Gunvor og meg sammen med to gutter fra barnehjemmet; Erasmus og Leandrinho, samt to gutter fra slummen; Gabriel og Vitor.
Mange av barna i Brasil lider på grunn av mangel på mat.
Av: Caroline Ellingsen (tekst og foto)Mange av barna i Brasil lider på grunn av mangel på mat, en seng å sove i eller et tak å bo under. Andre lever under uforutsigbare forhold der rus, vold og misbruk er en del av hverdagen.
På barnehjemmet Abrac kommer noen få av disse barna. Takket være dere som er gavmilde og hjelper meg i arbeidet jeg gjør, får noen av barna i Brasil en litt bedre hverdag. I år tilbrakte jeg hele april måned i Brasil. Det var som alltid veldig kjekt å komme tilbake etter flere måneder i Norge, og jeg fikk en kjempevelkomst av barna på barnehjemmet.
Jeg setter stor pris på dere her hjemme som hjelper meg med både økonomisk støtte, og klær og leker som jeg kunne ta med til disse skjønne små.
Else, Gunvor, min mormor og jeg har kjøpt rundstykker og pålegg. Vi har hentet Christian, Gabriel og Vitor fra en annen slum som hjelper oss.Marsvin og biler
De små marsvinene som jeg fikk av Nina ble raskt populære. Både store og små på barnehjemmet syntes det var kjempestas. Ei av de yngste jentene på 7 år kommer fra en komplisert familie og har ikke hatt en god start på livet. Hun har sett så mye mer enn det en 7-åring burde
Biler er også populært, blant småguttene spesielt. Barna i Tastavarden barnehage hadde spesielt nevnt at de ønsket at barna på barnehjemmet og i slummen skulle få noen biler å leke med. Nina gav bort flere biler, og noen biler kjøpte jeg for de innsamlede pengene. Barna setter stor pris på leker og dette er kanskje det de har minst av.
Depositum
Da jeg var i Jundiapeba fikk jeg informasjon om at ”kommunen” bygget et digert leilighetskompleks for å hjelpe denne type familier til en bedre levestandard. For å få en slik leilighet måtte de betale en sum på 3000 nok, for videre å betale en månedsleie på 350 kroner per måned. Dette er noe som denne familien lett kunne klare,
men depositumet på 3000 kroner var ganske uoverkommelig. Jeg hjalp dem derfor med denne summen – fra de innsamlede midlene. Takknemligheten var da helt rørende. Tusen takk for at dere hjelper meg å oppnå disse øyeblikkene!
18 års drift
Abrac hadde i april vært i drift i 18 år. Denne dagen feiret vi med å invitere alle som hadde gått på Abrac (i en lengre periode) og som hadde jobbet der, til en felles kveld med god mat, film og bilder fra årenes løp og gjenforening av mange barn og unge voksne. De ser fremdeles på Abrac som sitt hjem og de andre barna som sine søstre og brødre. Dette var en rørende kveld hvor vi fikk se hvor mye nytte det er i arbeidet som gjøres på barnehjemmet. Mange kom med barn og ektefeller – og vi fikk virkelig se mange som hadde oppnådd et verdig og respektfullt liv til tross for en vanskelig start på livet. Kvelden ble avsluttet med dans og musikk – i typisk brasiliansk stil, og stemningen var kjempegod.
Ungene elsker å å perle.Tre godgutter
Også denne gangen fikk jeg muligheten til å låne med meg mine tre godgutter fra slummen ”Itaquetequba” og ha dem hos meg noen dager. Noen av dere har nok hørt om guttene fra før. De var tidligere på Abrac, og jeg passet dem mye da jeg var i Brasil i seks måneder, men de endte opp med å flytte tilbake til moren. De bor nå vekselvis på gaten og i et skur, har ingen bad eller kjøkken og moren er rusmisbruker.
Guttene var med på festen på Abrac, de var med på hotellet der min mormor og Else bodde. De fikk badet og lekt i svømmebassenget og boblebadet, de ble med på et kjøpesenter der de har en del med leker og tivolilignende aktiviteter til barn, de fikk nye klær, litt leker, de ble med på aktiviteter og ikke minst – vi tilbrakte mye tid sammen, satt mye på fanget, snakket mye og drømte oss litt bort.
Minstemann som jeg passet siden han var to år, er veldig klar for å bli med til Norge. Moren har flere ganger gitt ham til meg og sagt at han kan bli med meg hjem, ”han får det nok bedre der”. Da er det jammen ikke lett å levere ham tilbake og si at det dessverre ikke er så lett.
Christian i min leilighet. Vi hentet han fra en nokså vanskelig situasjon i slummen, der han bor med en narkoman mor og delvis i skur og delvis på gata.Desember: ny tur
Ditt bidrag kan være den lille forskjellen som gjør at dagen ikke blir like vanskelig og at fremtiden ikke ser like mørk ut. Jeg skal nå ned igjen i desember, da skal jeg igjen tilbringe to uker på barnehjemmet. Om du har lyst til å hjelpe meg med å gjøre førjulstiden litt bedre for barna på barnehjemmet og familiene i slummen, så er du hjertelig velkommen til å sette inn en liten gave på kontonummer 3201 40 16197. Om du har spesielle ønsker som du vil at gaven skal gå til (for eksempel aktiviteter, julegaver eller mat) så send meg gjerne en e-post: [email protected]
Alle pengene går direkte til barnehjemmet. Jeg har en egen konto øremerket ”Brasil”. Jeg betaler selvsagt alle mine kostnader selv.
Tusen takk for hjelpen!
Hilsen Caroline Ellingsen
