- Jeg tenker litt av begge deler, helst den siste for min del. Og da tenker jeg at jeg driver med toppidrett hvert eneste år. Emil er engasjert som person, og når det kommer til idretten han startet med som 9-åring så gjør han ingen unntak. Dette er noe han gleder seg stort til!

Veteran-NM i håndball ble nylig arrangert i Stavanger. Med ca 1300 jenter og gutter (ja selvsagt er de det) i alder 33 år og oppover fylte de opp de fleste hallene i byen. Her var det lag fra Alta i nord til
Kragerø i sør, og fra Tasta var gutter 33 og gutter 40 representert.
Jentene fra Tasta var like gode og stilte i jenter 33 og jenter 45.
- Det er årets vakreste eventyr! Det er klister, svette, tårer og masse dans og moro, forklarer Emil. Han legger ikke skjul på at det er mest sosialt og håndball i tillegg. Flertallet av spillerne tar ikke i en ball utenom den årlige begivenheten, men som et sikkert tegn på at vinteren nærmer seg møter noen 33, 40, 50 og 60 åringene opp i de lokale hallene. Forsiktig. Veldig forsiktig!

Trening kan gi skader, og de kommer lett. Det tryggeste er å ikke ta sjansen, og heller møte NM uten trening i forkant. Hva kan vel gå galt? Et liv med håndball gir mye erfaring som kompenserer.

En sosial helg
Norges håndballforbund er arrangør for 35. år på rad, og starter allerede med pre-party for å samle tilreisende og byens spillere på
torsdagen. Gruppespillet starter tidlig fredag, og avsluttes med finaler på søndag. På kvelden er det bli-kjent fest og selvsagt bankett. Balansen mellom alkohol og idrett er lett, og samtidig vanskelig. Idrett og alkohol hører ikke sammen, det er den enkle varianten. Men for å forstå NM-veteran må man samtidig anerkjenne at dette arrangementet ikke tilfører verden noe nytt sportslig sett. Det er godt voksne venner og kjente som møtes for å være sosiale under påskudd av håndball.
- Vi har fått en del frafall, så nå er vi bare fire spillere igjen på gutter 33, forteller Emil i forkant av helgen. Men, kreves det ikke syv på en bane? Jo, vi låner fra gutter 40, så vi går inn i helgen med 11 spillere. Fire av disse er keepere, så litt tynt er det.
- Vi har likevel troa, og satser på sluttspill! Håpet er det siste som dør, sies det.

Selv om det er en del skader i forkant, så er de fleste med på kampene og etterpå. Her er det garderobefølelsen og kameratskap som er i sentrum. La hverdag med regninger og bekymringer få en pause. Huske følelsen av å være et lag. Vinne som et, og tape sammen. Dra en dårlig vits og mimre.

Kampene da?
Gutter 33 fikk en solid start med seier over Kongsvinger IL. Deretter var det duket for at de samme spillerne, med unntak av de fire unge (under 40 år) skulle spille i g-40 klassen. Det ble dessverre et tap, og allerede begynte kreftene å røyne på.
Til tross for tapper innsats i de neste kampene ble det med den ene seieren. God målforskjell førte imidlertid til at gutter 33 gikk videre til sluttspillet, og drømmen til Emil ble oppfylt!
Et lokalt vestlandsdrama mot Stord var siste hinder. Kampen ble blåst i gang, og det var god stemning på og utenfor banen. Tasta hang med, men gradvis økte avstanden til Stord som vant 18-12. Et rettferdig resultat, og en sliten gjeng fra Tasta fikk endelig gå i garderoben. Stemningen? Selvsagt på topp! Musikken strømmet ut av garderoben, og tiltrakk seg andre som gikk forbi. Etter hvert kom jentene fra 33 og 40, og reisen kunne gå videre til draktfest. Kragerø sin tradisjon å invitere lagene før dusjen og alle gjør seg klar til bankett.
For ordens skyld så gikk verken Gutter 40 eller jenter 40 videre fra gruppespillet, mens jenter 45 tapte sin sluttspillkamp knepent 10-7 mot Skogstand IL.

Skal det gjentas?
Ble helgen sånn som du håpet? Skal det gjentas?
- Om det skal gjentas, ja det er en selvfølge, jeg har sagt til familien at de neste 20-25 årene så er siste helgen i oktober satt av, svarer Emil kontant!

Tankeprosessen rundt rekrutteringen er allerede i gang, og jeg håper vi kan stille to sterke lag allerede neste år. Jeg vet at det er en del fra 94-årgangen som endelig er gamle nok, og som gleder seg stort til å være med på tur. Så her er det bare å begynne og putte penger på sparegrisen fordi i 2027 skal Tasta til Bartebyen i Midt-Norge.
Tilfeldig møtte jeg en kollega som hadde snakket med en venninne som hadde vært innom banketten. Hun hadde trukket frem at det var bare glade mennesker som gikk rundt der, og sa til min
kollega; du vi skal ikke begynne å spille håndball da, fordi det der er noe av de gladeste menneskene jeg har sett på lenge. Det oppsummerer mye av følelsen, avslutter Emil fornøyd. Veteran NM i håndball er vondt for kroppen, men balsam for sjelen. En helg der noen vinner, og alle heier på hverandre. For seier er ikke det viktigste. Det er samhold og fellesskap. Det var det som var inntrykket man fikk i hallen. God stemning, og trygt for alle. Og om ett år børstes støv av svette sko, gangsperren er glemt og gamle jenter og gutter møtes på ny. Så uviktig, og viktig - samtidig.