Per Odd (87) bryter opp i et smil og ønsker varmt
velkommen inn i atelieret hans på Klepp. Det er et lite hus som opprinnelig ble bygget for å lagre strømtromler, men det var tyske arkitekter som laget det, og da blir det skikkelig. Med flotte vinduer og høyt under taket støtter rommet den kreative kunstneren sitt arbeid.
- Det er her jeg jobber, og nå sitter jeg med skissen til Tasta kirke. Foreløpig er skissen på størrelse med to A3 ark, men til slutt skal det bli et glassmaleri på to ganger fire meter. For kunstneren er det et forholdsvis lite format, men massivt blir det.
Tasta kirke ønsket en fondvegg (også kalt kontrastvegg) som gir rommet et mer oppløftende inntrykk. Hvite vegger lysner rommet, og søylene som strekker seg fra gulvet skal forsterke uttrykket til glasskunsten. En utfordring er at det ikke er vindu bak, noe som er viktig for å få frem fargene i glasset.
- Det er praktisk mulig å åpne veggen for et vindu, men det ville nok blitt kostbart.
Løsningen vi går for er å montere lys inn i veggen, og en ramme rundt for å skjule denne installasjonen. Jeg har gjort noe lignende på utsiden av Bryne kirke, men der rettes lyset mot veggen og
trapperommet. Her er det lys inne i rammen, noe som gjør at fondveggen blir synlig uansett tid på døgnet, værforhold og årstid, forklarer Per Odd.
Hva med Jesus som henger der nå?
Frem til nå har det hengt en skulptur av Jesus på korset på fondveggen i kirkerommet. Den er laget av billedhuggeren Per Ung. Det er et flott kunstverk, men samtidig et litt tungt motiv som gir assosiasjoner til Langfredag og Jesu død, forklarer Aarrestad som kjente den avdøde kunstneren. Utsmykning var ikke laget spesielt for dette bygget, og det påvirker uttrykket. Skulpturen ble først vist på Høst-
utstillingen, før den ble tilpasset med et kors for å henge i kirken. Valget den gang var omdiskutert og menighetsrådet ikke enstemmig. Bakgrunnen og historien til krusifikset til Ung gjorde valget om å bytte det ut lettere. Det er også godt forankret i menigheten.
- For meg var det viktig at det ble avklart at det var greit å ta det ned, sier Per Odd respektfullt. Vi kan ikke bare ta ned noe som er vigslet og som betyr noe for folk. Det er derfor søkt om godkjenning til å ta det ned fra biskopen, og den fikk de. Hva som skal skje med Jesus-figuren er per nå uavklart, men en forutsetning for å ta den ned var at den får en forsvarlig oppbevaring. Tasta kirke har ikke lokaler til dette, så det blir et annet kirkerom eller tilsvarende.

Lang vei fra ide til ferdig verk
Hvorfor jeg ble valgt? Si det du, smiler kunstneren tankefullt før han begynner å fortelle om prosessen. Jeg ble invitert til å holde et foredrag om det sakrale rommet, og særlig knyttet til Tasta. I etterkant ble jeg spurt om jeg kunne lage en skisse til et glassmaleri. Jeg leverte den, og så gikk de for ideen. Det å være kunstner betyr å leve fra konkurranse til konkurranse, og jeg satt pris på at de valgte meg. Nå er jeg i en fase der jeg skalerer og endrer litt komposisjonen til den første skissen.
Når den er ferdig drar jeg til Kristiansand for å møte glasskjæreren. Det finnes det ikke mange av, men denne er veldig dyktig! Den delen av jobben er intens, for da skal jeg tegne over linjene til en stor glassplate, og sette sammen det fargede glasset til den riktige nyansen. For å få det til bruker jeg ett, to eller tre lag med ulik farge.
Glasskjæreren kutter det deretter med fri hånd, noe som er viktig for å få den organiske formen inn i verket. Det er mange avgjørelser som må tas på intuisjon der og da, og i tillegg gjør jeg det av og til vanskelig for meg selv også, ler han. Hva skjer?
Glasskjæreren mister kanskje et glass i gulvet eller det knekker. Det gir spennende former som leder meg videre i en idé, og da tar jeg det med. Konsekvensen av valget får jeg senere et annet sted.
Når alt er ferdig kuttet limes hundrevis av biter sammen med silikon på en herdet glassplate. En ingeniør er også involvert fra starten av og gjør utregninger for å sikre at installasjonen holder. Til monteringen trengs det hull i glasset der boltene fester glasset til rammen. Det ferdige glassmaleriet fraktes til slutt til Stavanger og trilles inn på en spesialtralle og monteres. I Tasta kirke settes glassmaleriet i en treramme for å skjule lyset.
- Det er alltid kunstneren som trekkes frem til slutt, men jeg er avhengig av flinke fagfolk i ulike deler av prosessen, sier han ydmykt.

Alt skal være ferdig om ca ett år, altså i november 2027.
- Jeg er ikke nervøs for tiden, enda. Det går egentlig ganske fort etter den fasen jeg er i nå, så nå holder jeg parallelt på med et annet større verk også.
Har du en tanke om hva du ønsker besøkende til kirken skal føle når de ser det ferdige resultatet? Per Odd blir stille en kort stund. Jeg synes sakrale rom er inspirerende begynner han. Måten han sier det på avslører en stor respekt for rommet og oppdraget han har fått. -Jeg vil at folk skal føle at kirken løfter deg. Verket skal løfte deg sammen med arkitekturen som allerede finnes i rommet, avslutter han.