På kveldene fra mandag til torsdag klinger det i … vel, klingene, når Stavanger fekteklubb trener i Tastahallen. Fektere i alle aldre og ferdighetsnivåer er med i det som er en av landets største klubber innen sporten. Andreas Thorsen
[email protected]

I det som egentlig er et møterom, ruller klubben ut de lange teppene som utgjør «piste» – banen man fekter på. I henhold til de internasjonale reglene er en piste 14 meter lang, og det skal være noen meters klaring i hver ende. Det blir vanskelig i et rom som er 13.5 meter langt, men fekterne finner plass til å svinge sverdene.

Godt tatt imot på Tasta
Stavanger fekteklubb ble stiftet i 1926, og var, før krigen, Norges største i sitt slag. I dag er de 250
medlemmer, opp fra 45 i 2014, men ned fra 290 i 2018. Klubben trenger på alle måter den plassen de kan få, for det var tålig trangt i toppåret. De har god dialog med Stavanger kommune om hvilke muligheter som kan finnes. Leder Ole Eeg er veldig fornøyd med mottakelsen de fikk da de kom til Tastahallen:
– I det hele tatt er vi imponert av hvordan kommunen legger til rette for oss. Vi kan trenge mer areal, men før vi vokste var dette ideelt. Og vaktmestrene her i Tastahallen passet godt på oss og booket til og med treningstid for oss da vi flyttet inn hit!

Dyktige veteraner
Klubbens yngste medlem er 7 år, og det eldste er 85.
Medlemmer under 20 utgjør hovedtyngden, men noen veteraner gjør seg godt bemerket: Cordt von Brandis begynte med fekting som 62-åring, og nå som 77-åring er han rangert som nummer 1 i Europa i klassen 70+. I fjor høst tok han og klubbkamerat Eyvind Stangeland henholdsvis gull og sølv i veterankonkurranse i Finland.
– De to reiser rundt til konkurranser i Europe Veterans World Cup. På enkelte stevner blir konene deres med og får seg en storbyhelg mens mennene fekter, smiler Eeg.

Sønn som satser Når Tastavis er innom er det 11 unge utøvere mellom 9 og 18 som svinger kårdene med kyndig veiledning av trener Ole Jakob Schubert. Klubbens filosofi er at man skal ha det moro – man skal utfordres på sitt nivå, og alt fra hobbynivå til landslags- ambisjoner er velkomment. Eegs sønn, Sven Markus, er en av dem som satser. Det har gitt gull i Nordisk mesterskap i lagfekting, et mesterskap som også omfatter de baltiske landene. Det var en historisk bragd, for ingen norske lag har gjort det før dem. I tillegg kom en 7. plass i Junior World Cup, så forhåpningene til VM var store før dette ble korona-avlyst. Klubbens hovedtrener, Tomas Krasikovas fra Litauen, er også merittert. I OL-kvalifiseringen for 2016 tapte han knepent i konkurranse med fektere fra hele Europa. – Hans kunnskaper kommer godt med, for 2005-årgangen vår er veldig gode. De hevder seg i landsteten i sin aldersgruppe, og vil gjerne satse, sier Eeg. Dyktige trenere på alle nivåer
Ole Jakob, som trener begynnere og viderekomne, blir 20 i november, men har allerede vært trener i tre og et halvt år – han kom med i klubben som utøver i 2016, så det er nesten like lenge som han har fektet:
– Det var litt flaks at det ble sånn. Ei som var trener skulle flytte, og så ble jeg spurt. Så ballet det på seg!
For sin egen del ser han på det som en ren hobby, og drømmer ikke om medaljer. Men av klubbleder Eeg får han gull:
– Ole Jakob er en super pedagog, og helt essensiell for det vi driver med!

Rekrutterer via idrettspatruljen
For en smal sport som fekting, er Idrettsrådet Stavangers idrettspatrulje avgjørende for
rekrutteringen. De oppsøker skoler og presenterer et mangfold av idrettsaktiviteter, og det er slik mange unge blir obs på fekting. – Nå er vi akkurat ferdige med et introkurs for nykommere i alderen 8-12, og ruller dem inn i de vanlige
treningstimene våre. Så blir det et nytt introkurs i januar, lokker Eeg. For dem som fristes av fekting, men synes at det kanskje ser litt skummelt ut, kan Eeg komme med betryggende opplysninger:

– Det er flere skader i idretter som bordtennis og badminton, og fotball og håndball er jo iallfall i en helt annen liga der!