Vasker og drøser 

Del på Facebook
Sengeskift kan gjøre livet lettere for eldre og deres pårørende, og Tone Håland håper å kunne tilby denne tjenesten til flere når pandemien har gitt seg. 
Gjennom Tasta hver dag: Vaskeriet holder til på Tungenes i Randaberg, og Håland bor på Bjergsted, så det passer bra med kunder på Tasta som hun kjører gjennom til og fra jobb.

Andreas Thorsen 

andreas@tastavis.no  

Håland hadde alltid drømt om å starte for seg selv. Da jobben på helikopterterminalen, med mye tung bagasjebæring, begynte å tære på helsa, ba legen henne se seg om etter ny jobb. NAV ymtet om uføretrygd, men Håland følte hun hadde mange år igjen i arbeid som passet. 

Erfaringene hun gjorde seg som hjemmehjelp i Randaberg kommune, og innblikkene hun fikk der, og som pårørende til en mor med Alzheimers, gjorde at hun begynte å ane hva slags bedrift hun kunne starte. 

 Gründerkurs hjalp ideen 

– Mine foreldre trengte mer og mer hjelp med vask og husholdning, og det tok på. Gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen gikk jeg på pårørendeskole for å lære mer om demens, også at veldig mange pårørende var utslitte.  

 Også som hjemmehjelp så hun utfordringene. De vasket gulv og bad, skiftet sengetøy og satte på vaskemaskinen. Når de kom tilbake en uke senere, lå de sure tøyet fortsatt der. Ved å ta gründerkurs gjennom Skape fikk hun utviklet tanken sin om å starte vaskerivirksomhet som kom på døren.  

 Dårlig timing 

– Ingen ville ta imot et vaskeri, så jeg var rundt og banket på mange dører før jeg var heldig og fant dette stedet på Tungenes.  

 Med oppsparte midler og bruktkjøp av hvitevarer satte hun i gang. I januar 2020. Snakk om timing.  

 – De første 14 dagene med koronaen var det ikke lov å gjøre hjemmebesøk. Takket være gode venner som kom med ting de trengte vasket, og et bilverksted som ville ha meg itl å vaske arbeidstøyet deres, gikk det rundt.  

 Fant kunde midt i målgruppen 

Men i høyblokken ved Tasta sykehjem er en av de kundene Håland hadde sett for seg å ha mange av. En eldre dame, med pårørende som bor et stykke unna. De pårørende hadde sett Facebook-siden hennes og tok kontakt. På besøk, med verneutstyr – forkle, hansker, munnbind – tok hun en prat og fant tonen. Nå er sengeskift her et fast oppdrag. 

 – Når jeg kommer tar vi først et lite drøs, og så skifter jeg og rer opp mens hun tar en tur ut i mellomtiden.  

 Venter på å kunne nå ut 

Folk har begynt å kjenne Håland igjen, og lurer på om det er hun som skifter på senger, men enn så lenge, uten å kunne henvende seg til dagsenter og demensforeninger på grunn av omstendighetene, er det ikke så mye av det.  

 – Jeg har mange andre kunder på Tasta, da. Gulvtepper, småbarnsfamilier med overmadrasser som må vaskes, de bare rulles sammen og settes på trappa så henter jeg, forteller Håland.