Tasta-jenter med elitesuksess på Klepp

venstrebacker: Trener Nick Loftus kan velge mellom Anette Snørteland Jensen til venstre, eller Helene Brock når han tar ut laget. Begge Tasta-jentene spiller venstreback.
Del på Facebook
Kjemper om samme plass
Venstrebacker: Trener Nick Loftus kan velge mellom Anette Snørteland Jensen til venstre, eller Helene Brock når han tar ut laget. Begge Tasta-jentene spiller venstreback.
18-åringene Helene Broch og Anette Snørteland Jensen spiller elitefotball for Klepp, men
kjemper om samme posisjon på banen. Det har de gjort så lenge de kan huske.

Vardeneset jenta Anette Snørteland Jensen spilte alle kampene for Klepp i fjor, men i januar fikk hun påvist kyssesyken, og har siden ikke kunne trene eller spille kamper. Heldigvis hadde Tasta-jenta Helene Broch meldt overgang fra Viking i det Anette ble syk. De to jentene fra Vardeneset og Byhaugen er vant med å «sloss» om å få spille venstreback når de har tatt steget til kretslag eller aldersbestemte landslag.

Av Øyvind Ellingsen

Har konkurrert i hele oppveksten
– Vi har konkurrert om venstreback plassen i hele oppveksten – på kretslaget og på landslagssamlinger, forteller Anette Snørteland Jensen. Helene smiler, for nå er det hun som bekler backplassen på et av landets beste kvinnelag i fotball.
– Begge har kvaliteter som gjør at de kan spille fast på laget, men det er kun plass til en av dem. Det er jo litt morsomt at de begge er fra samme
bydel, sier trener Nick Loftus. Skotten har vært i klubben i syv år. Seks av årene var han leder for fotballakademiet som klubben har etablert. Anette gikk til Klepp som 15-åring. Da hadde hun vært en talentfull spiller på aldersbestemte lag i VBK. Helene ventet til hun var 18 år da hun fulgte etter konkurrenten.
– Begge har stort potensial, og spiller med stor intensitet. Begge kan bli landslag-
spillere. Utfordringen at de begge kjemper om samme posisjon på banen. Jeg har en mulighet til å bruke en av dem som midtstopper, eller vingspiller på midtbanen når Anette er kvitt kyssesyken, mener Loftus som overtok A-laget i fjor. Det endte med en 7. plass. Det unge laget har så langt vunnet de to første kampene i årets serie.

hjørnespark: Helene Brock trener med å ta hjørnespark når laget har avslutningstrening.
Stortrives på Jæren
– Målet er å forbedre den plasseringen, sier skotten nøkternt. Det blir uansett med ei Tasta-jente på banen.
– Jeg stortrives. Miljøet og samholdet i spillergruppen er fantastisk, mener Anette Snørteland Jensen. Hun bor fortsatt hjemme med foreldrene på Tasta, og avslutter i år idrettslinjen på Vang videregående skole. Helene går på samme linje på St. Svithun VGS. De er begge russ, men
feiring blir det lite av.
– Vi trener seks ganger i uken, og i tillegg driver jeg med egentrening. I disse tider er det ikke plass til russefeiring, sier Helene, som også bor hjemme med foreldrene på Byhaugen. Lagvenninnen konsentrerer seg om å bli frisk. De to talentfulle fotballspillerne har den samme sportslige målsettingen.
– Målet er å etablere meg på laget, og ta mer ansvar på banen. Det å etablere meg på 19-årslandslaget og deretter U21 landslaget er også noe jeg jeg spiller for. Så får vi se hvordan karrieren blir videre, forteller Anette, som debuterte i landets øverste divisjon som 16-åring. Men nå er et Helene som spiller fast på venstrekanten.

kyssesyken: Anette Snørteland Jensen fikk påvist kyssesyken i januar, og er fortsatt ikke frisk nok til å trene med lagvenninnene. – Det handler om å skynde seg langsomt, sier 18-åringen.
Større interesse for kvinnefotball
– Jeg stortrives på Jæren. Jeg har blitt tatt godt imot. Det er et godt miljø, og jeg gleder meg til å gå på trening – hver eneste dag. Det har gått greit å ta steget opp til elitefotball, men jeg merker selvsagt at tempoet er større, og fysisk er det også en stor forskjell, mener Helene.
De kan begge glede seg over økende interesse for kvinnefotball.
– Korona gjør at vi fortsatt spiller for tomme tribuner, men heldigvis sender NRK en av seriekampene direkte. I løpet av sesongen skal en av hjemme-
kampene på Klepp sendes i statskanalen. Norge har også flere av verdens beste kvinnelige fotballspillere. Mange har tatt turen ut i Europa for å spille
profesjonelt, sier Byhaug-jenta. Hun og Anette kan foreløpig ikke leve av å spille fotball.
– Vi får betalt, men det er ikke nok til at de fleste på laget kan leve av å spille fotball. Unntaket er de fem utenlandske spillerne. De må ha lønn for å få oppholdstillatelse som fotballspillere. Jeg har en langsiktig plan å utdanne meg til å bli fysioterapeut, men da må jeg flytte til Oslo eller Trondheim. Og det har jeg ikke lyst til, sier Anette, som sammen med Helene er gode representanter for bydelen.