Statens vegvesen må snu

Del på Facebook

Vegvesenet må snu og likevel sende forslag til endringer i reguleringsplan 2192 til berørte naboer og offentlige etater.

Etter at Tastavis mandag skrev at Statens vegvesen kunngjør ”mindre endringer» for prosjekt E39 Eiganestunnelen uten å involvere Stavanger kommune og byens politikere, ba Per A. Thorbjørnsen (V) i dag om en avklaring fra administrasjonen i kommunen.

Endringer i reguleringsplaner, og mindre endringer, må i følge plan- og bygningsloven opp til politisk behandling og ut på høring, noe Statens vegvesen ikke hadde lagt opp til.

Endringer i plan 2192 må ut på høring og politisk behandling. (Ill: Arild W Solerød, Statens vegvesen)

Statens vegvesen må nå, etter at Tastavis omtalte saken og orienterte byutviklingspolitikerne, sende forslag til endringer til berørte naboer og berørte offentlige etater.

Hvis ikke planendringene viser seg å være innenfor det som blir karakterisert som mindre endringer i henhold til Plan- og bygningsloven § 12-14, må det lages ny plan.

Kommunens svar til Thorbjørnsen:

”I forbindelse med utarbeidelse av detaljplaner for Ryfast og Eiganestunnelen er det blitt avdekket behov for endringer i vedtatte reguleringsplaner. Statens vegvesen er blitt informert om at planendringene må være innenfor det som blir karakterisert som mindre endringer i henhold til Plan- og bygningsloven § 12-14, hvis ikke må det lages ny plan”.

”Det er snakk om endringer i tunnelsystemet og mindre endringer i dagsoner (vei i dagen). Formålet med endringene er å optimalisere løsningene. Forslag til endringer blir sendt på høring av Statens vegvesen til berørte naboer og berørte offentlige etater. Etter høringen sender Statens vegvesen søknad om planendring til kommunen. Mindre endringer kan behandles administrativt i henhold til delegasjonsreglementet. I dette tilfelle vil saken bli lagt fram for kommunalstyret for byutvikling”.

Bakgrunn:

Statens vegvesen kunngjør ”mindre endringer» for prosjekt E39 Eiganestunnelen, som blant annet går ut på at tunnelstrekningen utvides fra ett til to felt i hver retning. Alle kryssløsninger i fjell endres vesentlig, og det introduseres nye av- og påkjøringsramper. Arealomfanget utvides utover plan- og formålsgrensene i vedtatt plan 2192.

– Vi reagerer på at de foreslåtte endringene karakteriseres som «mindre», for dermed å unngå en normal politisk behandling slik plan- og bygningsloven legger opp til, sier Henning Stokke i Tunnelgruppa på Tasta til Tastavis.

Mandag mottok Fylkesmannen en formell klage fra Tunnelgruppa på Tasta, som representerer 13 velforeninger på Tasta, og mer enn 1000 innbyggere som blir berørt ved utbygging av E39 Eiganestunnelen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Henning Stokke i Tunnelgruppa på Tasta. Foto: Bjørn Nibe.

”Endring og oppheving av reguleringsplan”

”Det gjelder de samme reglene for endring og oppheving av reguleringsplan som for utarbeiding av ny plan. Dette er begrunnet med at et planvedtak som bygger på en grundig faglig utredning, offentlig medvirkning og politisk prosess, må være forpliktende, og ikke skal kunne fravikes i hovedtrekkene uten etter ny og tilsvarende prosess”.

(Kilde: Miljøverndepartementet)

Klagen til Fylkesmannen fra Tunnelgruppa:

”Vi viser til at Statens Vegvesen har fremmet en rekke forslag til reguleringsendringer innenfor plan 2192 i Stavanger Kommune. Planen omfatter blant annet E39 Eiganestunnelen med dagsoner ved Madlaveien, Schancheholen og Gamlingen. Varsel om endringene ligger på http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/ryfast/Nyhetsarkiv/Varsel+om+mindre+endringer+reguleringsplaner.540353.cms , med frist for kommentarer innen 15.11.2013.

Statens Vegvesen omtaler forslagene som mindre reguleringsendringer og har fremmet dette under PBL §12-14 som «mindre» endringer, jf §12-14, 2. ledd.

I forhold til plan 2192 i Stavanger Kommune har vi under behandlingene i 2008 levert klage og er derfor part i saken.

For den delen vi har engasjert oss i, nemlig Eiganestunnelen, består endringene i at hele tunnelstrekningen utvides fra ett til to felt i hver retning. Alle kryssløsninger i fjell endres vesentlig og det introduseres ny av- og påkjøringsramper og arealomfang utvides utover plan- og formålsgrensene i vedtatt plan 2192. I tillegg gjøres en rekke endringer i dagsonene slik at omfanget av endringer i plantegninger og bestemmelser til sammen er svært omfattende.

Vi reagerer på at de foreslåtte endringene karakteriseres som «mindre», for dermed å unngå en normal behandling slik plan og bygningsloven legger opp til.

Vi ber derfor om at Fylkesmannen vurderer om ikke endringene i stedet er av en slik art at de må behandles etter §12-14, 1. ledd.

Dette er begrunnet nærmere nedenfor.

Risiko og sårbarhetsanalyse
Vi mener at dette er endringer som er av en slik art at det ikke kan karakteriseres som «mindre». Selv om en del av arealendringene skjer i tunnel, er det slik at det ikke bare er selve arealbeslaget som ble vedtatt i plan 2192, men også en funksjonell løsning med veibaner, kryssløsninger, trafikksikkerhetstiltak osv. Det var dette som samlet ble vurdert under behandlingene i av plan 2192 i 2008 og hvor en rekke instanser, inkludert Tunnelgruppen, kom med innspill som bidro til det vedtak som tilslutt ble gjort.

Endringene som er foreslått medfører etter vårt skjønn at en rekke av de vurderinger og avveiinger som den ble foretatt, må tas opp til ny vurdering. Dette gjelder i sær vurderingene knyttet til risiko- og sårbarhet. En alvorlig ulykke i E39 Eiganestunnelen vil kunne ha katastrofale konsekvenser, og det er derfor krav til at det skal foretas risiko- og sårbarhetsanalyse. Den tidligere ROS-rapporten fra 2007 utført av Sintef hadde som forutsetninger 2-felt, ingen kø-oppbygging i tunnelen og helt andre kryssløsninger. Når forutsetningene endres slik som her, er det nødvendig å vurdere om konklusjonen fortsatt holder. Etter vårt skjønn er endringene er av en slik art at det må foretas ny risiko og sårbarhetsanalyse for det nye trafikksystemet som er tenkt realisert. Dette følger bl a direkte av Tunnelsikkerhetsforskriften §8 – Vedlegg I, 1.1.2 som definerer hvilke sikkerhetsparametere som skal tas i betraktning.

Videre vil vi også særlig vise til 3.8 i samme forskrift: «Det skal utføres en risikoanalyse for å avgjøre om tunge lastebiler skal tillates å kjøre forbi i tunneler med mer enn ett kjørefelt i hver retning.» Når vegsystemet her utvides fra ett til to kjørefelt i hver retning, trigges denne lovpålagte bestemmelsen. Det er ikke foretatt slik analyse i forbindelse med endringsforslaget. Et evt unntak vil kreve lovhjemmel.

På bakgrunn av dette mener vi at det er nødvendig å foreta en ny vurdering av risiko- og sårbarhet, jf 12-14, 1. ledd: «For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan.»

Det vises også til PBL §4-3: «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse.»

Konsekvensanalyse

Statens Vegvesen har i sitt «Varsel som mindre endringer reguleringsplaner» skrevet at endringene «…utløser ikke ytterligere krav om behandling etter forskrift om konsekvensutredninger».

Vi viser her til Forskriften §4, bokstav h): «[Planer og tiltak etter § 3 skal behandles etter forskriften dersom de] medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom» (vår understrekning).

Vi mener at det er nødvendig å foreta en ny ROS analyse for å kunne ta stilling til dette. Dette fordi ulykker i tunnel kan ha særlig alvorlige konsekvenser. I tilfellet E39 Eiganestunnelen forsterkes dette ved at det planlegges med kompliserte kryssløsninger inne i fjell, og hvor det vil bli regelmessig kø-oppbygging inne i tunnelløpene. Alvoret av dette understrekes at slike kryssløsninger alltid krever avviksbehandling etter vegnormene, nettopp på grunn av trafikksikkerhet. (Vi har merket oss at det ikke er søkt om ny avviksgodkjenning).

Det er uansett slik at, ref Forskriften §5: «Ansvarlig myndighets vurdering av om en reguleringsplan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger skal ta utgangspunkt i opplysninger gitt av forslagsstiller og på ellers foreliggende og kjent kunnskap. Ansvarlig myndighet skal i nødvendig grad ta kontakt med berørte myndigheter for å avklare om kriteriene i § 4 kommer til anvendelse.»

Vi kan ikke se at ansvarlig myndighet her har foretatt en slik vurdering som forskriften krever. Foreliggende kunnskap, ref. Tunnelsikkerhetsforskriften, tilsier at dette må utredes ytterligere. Vi er av den oppfatning at dette og flere andre forhold tilsier at KU må revideres som følge av endingene. Også dette medfører at endringene i hvert fall ikke kan behandles som «mindre» endringer.

Endring av arealformål
Selv om arealendringene ikke er store i arealomfang, er det allikevel lagt klare kriterier i lovkommentaren til PBL: «Vurderingen av hva som er «mindre vesentlig endring» har etter den praksis som er utviklet etter PBL 85 ofte vært for vid. Forutsetningen er at begrepet «mindre endring» skal vurderes snevrere. For eksempel vil endring av arealformål ikke være en «mindre» endring.»

Her er det utvilsomt slik at forslaget innebærer endringer i arealformål, slik dette også fremkommer i varselet fra SVV. Dette i seg selv innebærer at endringene må vurderes etter normal behandlingsmåte.

Hensyn til den offentlige debatt
Videre vil vi påpeke at E39 Eiganestunnelen er et stort og viktig prosjekt som har en klar offentlig interesse. Utformingen av vegsystemet med kryssløsninger, antall kjørefelt, trafikksikkerhet, ulykkesrisiko osv er tema som er viktige og som må underlegges vanlig planbehandling. Offentlige hensyn tilsier derfor at endringene behandles etter §12-14, 1. ledd, og med de utredningskrav som ellers gjelder.  Endringene må fremlegges politisk behandling i tråd med de demokratiske spilleregler som gjelder. Vi reagerer på at SVV her forsøker å unndra endringene en demokratisk behandling ved å fremstille dette som «mindre» endringer.

Det er i stedet grunn til å reagere på at SVV har utarbeidet detaljert byggetegninger uten at det foreligger planavklaring på de foreslåtte endringer. Dette er uheldig da regel selvsagt bør være at en først søker og får behandlet endringsforslagene før man lager byggetegninger.

Vi vil her peke på at også utforming av dagsonene har en klar offentlig interesse blant annet grunnet deres sentrale beliggenhet i umiddelbar nærhet til boligområder.

Konklusjon
Vi mener at endringene ikke kan behandles som «mindre» endringer, men må underlegges normal behandling i samsvar med §12-14, 1. ledd.

Tilslutt vil vi også vise igjen til lovkommentaren under §12-14: «Dersom det foreligger innvendinger til endringene fra de berørte myndigheter eller private, vil ikke endringene kunne anses som «mindre».»

Som det fremgår av våre kommentarer foreligger det innvendinger til endringene, og det i seg selv bør utløse normal behandling. Innvendingene er vesentlige, blant annet at det ikke er foretatt lovpålagte krav til risiko- og sårbarhetsanalyse og at de nye kryssløsningene med regelmessig kø-oppbygging inne i tunnelene representerer en potensiell høy risiko for alvorlige ulykker.

Vi betrakter oss derfor som part i saken, og ber om å bli underrettet om eventuell videre utvikling».