En spektakulær energiutblåsning med Athana, Copeland og SSO. Tastavis gir terningkast 6.
KONSERTANMELDELSE: ”Athana Symphonic Experience”, Stavanger Konserthus.
Man kunne formelig føle spenningen i Zetlitzsalen før konserten med Athana, Stewart Copeland og SSO i Stavanger konserthus fredag kveld.
På en kveld der Andsnes spilte samtidig i Valensalen, er det imponerende av Alf Terje Hana og alle hans medspillere å fylle nok en konsertsal. I en konsert der resten av trioen bestående av Torgeir Nes – eletronikk, live sampling og Øyvind Grong – bass, voice kunne få utfolde seg sammen med Stavanger Symfoniorkester, var det et genialt scoop å få med tidligere Police-trommeslager Stewart Copeland.
La det sies med en gang: forventningene til denne konserten ble innfridd til det fulle.
En tidligere gitarelev fra musikklinja utbrøt umiddelbart da jeg traff ham i foajeen etter konserten at ”Eg har vært på ganske mange konserter, men dette e jaggu den største konsertopplevelsen eg har hatt”.
Innledning:”Short song”
Innledningen med den vakre kontemplative ”Short song” stemte musikere og publikum inn på samme frekvens og skapte en slags trygghet før det hele brakte løs med den spektakulære ”Half awake running”.
Her fikk Hana boltre seg med sitt eminente gitarspill i lange linjer og raske riff over miksen av sequenser og Copelands groover sammen med energien til et fullt orkester.
Aldri er helt forutsigbart
Noe det er verdt å berømme arrangør Helge Sunde for her (sikkert i samråd med Hana) er å ikke velge den ”enkle” løsningen som vi ofte tidligere har opplevd i samprosjekter med jazz og klassisk. Altså å legge orkesteret som et stilslørt bakteppe for de ”rytmiske musikernes” utfoldelse.
Gjennom hele konserten ble orkesteret utnyttet maksimalt i alt fra vakker harpekadens til komplett orkesterklang. Her fikk vi oppleve fullt trøkk i blåseseksjonen som om det gjaldt finalen i en Shostakovichsymfoni samtidig som strykerne virkelig jobbet for pengene og spilte på hele sitt register. Det så rett og slett ut som alle hadde det gøy.
I ”Ocean 0306” fikk vi oppleve en miks
av surrealistisk psykedelisk ”spaceintro”, nesten banal hawaiigitarsound, noe som lignet på en av Police sine poplåter før alt kuliminerte ut i space. Akkurat passe balansert med den rette porsjonen humor.
Med orkesterets skarptrommeintro fortsetter Alien elephants der vi får vi et nytt eksempel på Hanas glitrende gitarspill over den tunge sfæriske grooven med fullt orkester. Det som er kult med Copelands trommespill er at det aldri er helt forutsigbart. Hver eneste frase er en ny mulighet til å skape en opplevelse, vri litt eller doble beaten.
Det er tydelig at han beholdt formen siden ”gjenforeningsturneen” til The Police i 2008 der han igjen viste at han er en trommeslager i verdensklasse.
”Fish factory in orbit”
Konsertens nest siste nummer het ”Fish factory in orbit” og var bygd på et sequenserspor som lett kunne gi assosiasjoner til nettopp en fiskefabrikk i bane. Her får Athana vist at rockeriffene sitter som skudd og det låter både friskt, mystisk og rått på samme tid.
Videokunsten til Fredrik Hana tilførte en visuell dimensjon til totalopplevelsen gjennom hele konserten med sine abstrakte lys- og skyggevirkninger, uten at det på noe punkt tok oppmerksomheten vekk fra musikken.
Spenningsutløsningen kom til slutt
I det siste stykket ”Tellus: Venus” ble totalopplevelsen komplett gjennom dans ved Molitrix scenekunst i koreografi av Linda Birkedal. Dette verket befestet også hele konserten som et slags musikalsk drama der den store spenningsutløsningen kom til slutt. Her får vi orkester og ensemble i store klangflater som beveger seg i stadig skiftende energiske groover.
Var det noe jeg i det hele tatt savnet her? Ja, det hadde jo vært gøy med en lengre trommesolo med Mr. Copeland, men det var kanskje for opplagt og forutsigbart i dette konseptet?
Athanas musikk har et stort spenn i uttrykk samtidig som den har klare elementer av minimalisme. Det betyr at det stilles store krav til musikere og dirigent i forholdt til retning og spenningsoppbygging for at opplevelsen skal bli interessant nok. Dette klarte det store ensemblet anført av Alf Terje Hana til gangs, og publikum kvitterte med en lang stående applaus.
Athana har dermed tatt steget opp i eliten blant norske musikkensembler, og vi hører gjerne mer fra dem framover, gjerne i samspill med Copeland og SSO.
For deg som ikke fikk med konserten kan prosjektet oppleves både på vinyl og CD. Løp og kjøp!
Anmeldt av Eddie Andresen for Tastavis.
