Reportasje

På leir for de beste i landet

Ildsjelene: 15 fine år på Tasta skole

Ny Athana-utgivelse

Øyvind Ellingsen oe-elli@online.no En skal ikke gå langt på bydelens mange flotte sykkel- og gangstier før en ser at deler av vegetasjonen ikke er grønn og frodig – på tross av at vi snart går fra vår til sommer. Om- rådene er ofte avsperret med sperrebånd og det er satt opp skilt som forteller at området er behandlet med plantevernmiddel. Det kan se ut som det er Mattilsynet som er ansvarlig, men det er Stavanger kommune som bruker Mattilsynets generelle informasjonsskilt. Truer naturmangfoldet – I Stavanger kommune utfører vi ugrasbekjempelse ved bruk av varmt vann og mekanisk fjerning. Vi begynte med dette i 2014 og har kuttet ut bruken av kjemiske plantevernmidler i alle uteområder kommunen eier og har ansvar for. Unntak er bekjempelse av fremmede, uønskede plantearter som parkslirekne og kjempebjørnekjeks som vanskelig lar seg bekjempe på annen måte. Disse artene er viktige å bli kvitt fordi de bidrar til å utrydde de naturlige, lokale artene. Parkslirekne og kjempe- bjørnekjeks er risikovurdert til å utgjøre svært høy øko- logisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter for naturmangfoldet i Norge, sier Aina Hovden Lunde, som er natur- og friluftsrådgiver i kommunen. 15 steder er sprøytet Hun forteller at det i år er 15 steder i kommunen der en forsøker å stoppe spredningen av parkslirekne, der området ved Ulaveien er det største – 350 kvadratmeter. I tillegg bekjemper en kjempebjørnekjeks når den oppdages. – Det finnes flere bestander, men det er disse vi har kapasitet til å prioritere nå. Vi bruker sprøyting, opp- graving og kapping for å få bort uønsket vegetasjon. Sprøyting skjer 3-4 ganger i løpet av vekstsesongen. Kapping 2 ganger i løpet av vekstsesongen (juni og september). Noen steder er oppgraving og omlegging til plen beste alternativ, sier hun. – På skiltene står det at det ikke er farlig for dyr, fugler eller mennesker, men det kan virke skremmende, spør vi. Er ikke farlig – Vi bruker kun godkjent sprøytemiddel (Roundup), men ut fra et føre var prinsipp punktsprøyter vi for å minimere mengden sprøytemiddel og for å unngå spredning til naturen ellers. Vi sprøyter ikke langs vann for å hindre avrenning til vann, svarer Hovden Lunde. Er det et økende problem med uønsket vegetasjon langs veier og sykkelstier? – Det er et problem at fremmede, uønskede arter sprer seg. Fremmede arter regnes som en stor trussel mot naturmangfoldet både i Norge og på verdensbasis. I Stavanger er det særlig parkslirekne som er et stort problem, men vi ser også at gyvel, ulike typer springfrø og prydbringebær er et økende problem, sier naturforvalteren, som mener at vi alle kan gjøre vårt for å spre uønskede plantearter i naturen. Ikke kast hageavfall i naturen – Det viktigste folk kan gjøre er å unngå å kaste hageavfall eller jordmasser i friområdene eller naturen ellers. Da er en med på å hindre spredning av hageplanter, som kan fortrenge de naturlige artene. Det er flere planter som sprer seg med plantebiter eller jordstengler, og da er det lite som skal til før en har spredd en uønsket art til et nytt sted. Det er også mulig å inngå vedlikeholdsavtale med kommunen dersom du ønsker å gjøre en ekstra innsats for nabolaget ditt med luking eller kutting av fremmede arter. Da kan du ta kontakt med Park og vei. Folk kan også melde inn i Varsle om feil (VOF), så kan de få råd. Tar selvkritikk på saltbruken – Men hva med graset som er gult langs deler av fortauet i Dusavik? – Den gule stripen langs gang- og sykkelvei er et resultat av salting i vinter. Vi ser dessverre dette en del steder i kommunen. Vi gjennomgår rutinene før neste vinter, slik at vi skal forsøke å unngå dette.

Salt og gift viser igjen

Den mystiske bekken

Frie sjeler fyrer løs

Gikk 100.000 skritt på én dag

Satser fra Byfjordparken

Tasta fortsatt et trygt sted

D2Merch: Satser miljøbevisst i Skogstøstraen