Mer åpent, men fortsatt forsiktige 

Direktør Turid Eikeland Tjora og Margrethe Ledaal, som er frivillig, står begge på for både smittevernet og livsgleden ved Tasta sykehjem.
Del på Facebook
Direktør Turid Eikeland Tjora og Margrethe Ledaal, som er frivillig, står begge på for både smittevernet og livsgleden ved Tasta sykehjem.

De strengeste forholdsreglene ble myket opp allerede i mai, og nå er frivillige tilbake på besøk og som hjelpere. Men man vurderer fortsatt situasjonen fra uke til uke på Tasta sykehjem. 

 

Ettersom eldre mennesker er særlig sårbare for koronasmitte, har Tasta sykehjem vært nødt til å innføre strenge restriksjoner etter at de nasjonale tiltakene kom i mars. Etter hvert som smittesituasjonen i landet har bedret seg, har man gradvis kunnet lempe. Men tilværelsen på sykehjemmet er naturligvis fortsatt ikke som før. 

– Det var spesielt å måtte være så restriktive. For mange pårørende og beboere var dette naturligvis krevende, konstaterer direktør Turid Eikeland Tjora. 

 

 Åpnet for besøk i mai 

Både pårørende og sykehjemmet fikk raskt på plass kreative løsninger for å bøte på restriksjonene vedrørende sosial omgang – for eksempel plassering av nettbrett på avdelingene, til videosamtaler med familie og nære. Men da det 1. mai ble gitt anledning for beboere til å ta imot besøk utenfor sykehjemmet, gjorde det veldig godt. 

– De som er alvorlig syke og ikke kan dra ut, fikk ta imot besøk på rommet sitt. Og i slutten av mai, fikk alle beboere ha besøk inne, forteller Tjora.   

Inngangsdøren til sykehjemmet er fortsatt låst, og pårørende må forholde seg til besøkstider – ansatte må vaske overflatene etter alle besøk, så det Sammen med bortfallet av fellesarrangement utgjør dette den største forskjellen fra normalen. De mange frivillige som besøker beboere og hjelper til med arrangementer på sykehjemmet har lenge måtte holde seg borte, men nå er de tilbake. Noen av dem, som Margrethe Ledaal, står på post som dørvakt og slipper inn besøkende og passer på at de registrerer seg i besøkslisten – noen av disse er hennes frivillig-kolleger. 

 

Savnet de frivillige 

– Vi har savnet de frivillige, og det var godt å få dem tilbake. Med restriksjonene rundt besøk ble det mye ringing til avdelinger, og besøkende ble ofte stående og vente en stund utenfor, sier direktør Tjora. 

Ansatte må vaske overflater etter hvert besøk, og for at deres arbeidsdag, som i mange måneder har vært preget av merarbeid og ekstra belastning, skal gå rundt, trengs ordninger som besøkstid.  

– En utfordring er også at sykefraværet har vært mye høyere, siden ansatte er pålagt å holde seg hjemme ved symptomer, men alle som jobber her har tatt dette fantastisk bra, og takler utrolig mye. De har stått i dette på en god måte, skryter Tjora. 

Også de pårørende har vært flinke og forståelsesfulle. Retningslinjer om avstand og maks tre personer på et rom, er overholdt. Smittevernet er avhengig av at absolutt alle spiller på lag. 

Blant beboerne er det som fortsatt savnes felles arrangementer og konserter. Avdelingene holdes adskilt, så man får ikke samlet beboere på tvers av dem. Men sykehjemmet bruker de ressursene de har til rådighet til å tilby aktiviteter i hver avdeling. 

– Det skjer ting fortsatt, men på en annen måte, påpeker Tjora. 

 

Har “holdt nullen” 

Hun hørt mange ganger nå at vi må lære oss å leve med koronaviruset, og konsentrerer seg sammen med sine ansatte om at de til enhver tid nødvendige tiltak skal være minst mulig inngripende:  

– Det gjøres vurderinger fra uke til uke, alt etter smittetrykket. I verste fall kan vi måtte stenge ned igjen, men vi fokuserer på å gi best mulig tilbud etter omstendighetene som gjelder.  

Som alle andre, ønsker hun seg tilbake til tiden før pandemien, men hun har blikket på handlingsrommet som finnes innenfor det som er mulig og fornuftig. Livsglede for beboerne, med trivelige stunder og gode dager, skal alltid skapes. 

Det må også nevnes at Tasta sykehjem så langt har “holdt nullen”. Ingen har blitt smittet. 

– Det er en porsjon flaks, og en porsjon lojalitet til tiltakene. Vi er avhengige av at alle hjelper til, og det finnes ingen garanti, selv om alle gjør alt rett, konstaterer direktøren.