Mange vil nok kjenne til Morten Øvrebekk. I 2012 ble han kåret til årets Tastabu, og i år fikk han den høythengende kulturprisen fra Stavanger kommune. Hederen er nok på sin plass for mannen som gjør korpsmusikk spenstig.
Det pleier å være slik at det må litt overtalelse til når Tastavis ringer til ildsjelene vi blir tipset om, og Morten Øvrebekk er intet unntak når det kommer til å være beskjeden i forhold til innsatsen han legger ned. Han jobber som lærer ved Stavanger kulturskole, og er dirigent for Tasta skolekorps. Når han utspørres om dette, begynner han med å skryte av kona, Helga:
– Hun er med på mye av det som skjer i korpset, og det er en av grunnene til at jeg trives så godt som jeg gjør. Det er en vrien arbeidstid, så hvis ikke hun hadde vært med meg der om kveldene hadde vi sett for lite til hverandre.
Tenkte ikke å studere musikk
Det var ikke gitt at det skulle bli musikk på heltid for Øvrebekk. Riktignok begynte han i skolekorps på Tjensvoll som åtteåring. Han valgte seg eufonium som instrument, det samme som en av storebrødrene, og etter ti år var han blitt ganske god på det. Men selv om musikken var en kjær hobby, og han var plukket ut til et nasjonalt korps, var det først ingeniør han tenkte at han skulle bli.
– Jeg var ganske skoleflink på ungdomsskolen, og da er det å bli ingeniør et typisk mål. Men på gymnaset gikk det dårligere med fagene, og for å komme inn på universitetet må man ha gode karakterer. Ettersom jeg på denne tiden spilte mer og mer i korps og band, gikk det opp for meg at jeg jo kunne studere musikk ved konservatoriet i Bjergsted. Da trengte jeg bare godkjent fra videregående, og bestå opptaksprøve med instrument, forklarer Øvrebekk.
Krevende tilværelse
Etter et år på Toneheim folkehøgskole, hvor han lærte seg trombone, kom Øvrebekk inn på Rogaland Musikkonservatorium. Som de fleste andre ferske musikkstudenter, skulle han først bli verdensmester på spillingen. Men å skulle bli profesjonell musiker er lettere sagt enn gjort:
– Man må være som en toppidrettsutøver – veldig strukturert, og ofre mye i mange år.
Det å reise rundt og prøvespille for orkester appellerte lite til hjemmekjære Øvrebekk, og da det kom barn inn i bildet ble det klart at han måtte tenke praktisk.
– Min eldste ble født da jeg hadde et år igjen på skolen, hvor moren også studerte. Da måtte vi tenke annerledes og få vanlige jobber.
– Kjørte rundt om en tullball
Det er ikke dermed sagt at han fikk seg en enkel og grei arbeidshverdag. I Øvrebekks bransje er det ofte kulturskolene som er arbeidsgiver, og de har ofte små stillingsbrøker å tilby.
– Jeg tror jeg jobbet i fem kommuner. Jeg kjørte rundt som tullball! smiler han.
Etter hvert gikk det seg til, og i 1987 ble han spurt av Tasta skolekorps om å bli dirigent.
– Tasta har alltid vært et godt korps, så det var stas å blir spurt, bemerker Øvrebekk.
Når han i tillegg dirigerer Stavanger kommunes korps og er medlem i Tasta Brass, anslår han at halvparten av helgene går med til korps og messingblåsere. Kona Helga gikk i skolekorps og spilte kornett, og spiller nå althorn i kommunekorpset.
Spenstig spilling
I november avholdes korpskonkurransen Stavanger Open, og her har Tasta skolekorps tidligere gjort seg bemerket med sine fremføringer av filmmusikk fra spaghetti-westerns, Star Wars, Harry Potter og andre filmer.
– Til slutt følte jeg at vi hadde dratt det konseptet helt ut, så i fjor gjorde vi «Let’s go Broadway», hvor vi spilte kjente sanger i musical-stil. Da deltok vi ikke i konkurransen, men spilte heller show i forbindelse med premieutdelingen, sier Øvrebekk.
I år er de tilbake i konkurransen, og fortsetter trenden med spille på et tema: «Streetlife».
– Da er scenen bare en gate. Først synger en jente om å leve på gata, og så utspiller forskjellige ting seg der, forklarer dirigenten.
Vekker interesse
«Kan korps være slik?» er det mange foreldre som begeistret og overrasket spør seg etter å ha sett Tasta skolekorps spille moderne sanger i messingvariant. Og det ser ut til at nyvinning lønner seg. Med 114 medlemmer i fjor har skolekorpset aldri vært større. Øvrebekk tror at morsomme konsepter også gjør at ungdom blir værende:
– Andre korps fanger gjerne opp flere i begynnelsen, men vi klarer å beholde musikerne våre når de blir tenåringer. Det er jo ikke så «kult» med korps i mange ungdomsskolemiljøer, og det er en utfordring her også.
Øvrebekk, som tror at det viktigste han kan gjøre for å holde på tenåringene er å skape stolthet og mestring, fikk i sommer selv en oppmuntring til videre arbeid. Som første korpsdirigent ble han tildelt Stavanger kommunes kulturpris.
– Det var et skikkelig høydepunkt for meg, og det viser at det vi holder på med blir tatt på alvor i kulturfeltet, konstaterer han.
