Andreas Thorsen
Bandets tekstforfatter og trommis, Pål Weberg Skipnes, står også bak bandnavnet, og må nesten krediteres som grunnleggeren. Det var nemlig da han søkte musikere til han og en kompis sitt forrige band at medlemmene av Autonomy fant sammen.
Da Skipnes søkte etter gitarister og vokalister på en Facebook-gruppe for musikere i Stavanger, fant han Michael Høyland Sjøen og Markus Andersen. Begge er gitarister, og Andersen er også bandets vokalist.
Den opprinnelige gruppen var et punkband. De hadde fire sanger, og alle var politiske.
– Den beste av dem, “Rødt er søtt”, var god nok til at vi gikk videre i UKM.
Ville være frie
Men uenighet om det musikalske veivalget førte snart til at Pål, Michael og Markus ville gjøre sin egen greie.
Pål gikk kjapt i gang med å finne et bandnavn og et grafisk utrykk. Han googlet etter engelske ord for “frihet”, og landet på “autonomy” – frihet i betydningen selvstyre. Frihetstanken var såpass viktig at et navn til debutalbumet slo ham i samme slengen: “In The Spirit of a Free Man”. Men om de tre var frie, trengte de uansett en bassist:
– Jeg bare spurte folk på Snapchat om de visste om noen, og så var det en venn av en venn som kjente William, forteller Pål og peker på William Benning.
Takknemlige for øvingsrommet
Pål, som går siste året på Tastarustå ungdomsskole, har gått på fritidsklubben på bydelshuset siden 7. klasse, og visste at der fantes øvingsrom.
– Fritidslederen, Michael, sa at vi kunne øve her, og det er vi veldig takknemlige for. Vi har også fått spille inn en demosang i det lille studioet her.
– De på huset her viste oss det grunnleggende med innspillingsutstyret, og så bare prøvde vi oss frem, supplerer Markus.
Den innspilte sangen “Desire”, som ligger ute på bandets SoundCloud-side, handler om pengebegjær og grådighet. Den er en av fem ferdigkomponerte sanger så langt.
– Vi har også tre sanger vi fortsatt jobber med, og regner med å ha syv-åtte sanger til slutt, som holder til et halvtimes album.
Ivrige og åpne
De produktive musikerne øver to til fire ganger i uken, og prøver å være på bydelshuset hver tirsdag og torsdag:
– Da får vi mat på fritidsklubben!
I tråd med bandnavnet og albumnavnet, er guttene åpne for musikalsk variasjon. De vil nettopp være frie til å utforske, og ikke være strengt bundet til en sjanger og dens tradisjoner.
– Det var hovedgrunnen til at det ble slutt med det forrige bandet: vi vil ikke ha en streng kode. Vi kan godt ha punkete gitarriff, metal, og så videre. Hvis en av oss kommer med et riff, jobber vi videre med det.
Gleder seg til å spille live
Autonomy gleder seg til å få spille konserter. Så langt har to, på Metropolis og fritidsklubben på Hundvåg, blitt utsatt. Enn så lenge må de nøye seg med å nå ut via Instagram-kontoen Autonomy60, og SoundCloud-siden sin, men de har forhåpninger til sommeren:
– Vi lager musikk fordi vi synes det er kjekt. Men vi ønsker å spille foran folk. Et mål for fremtiden er å få spilt på Folken. Og enda mer – festivaler, så store scener som mulig. Det er ikke sånn at vi forventer å kunne gjøre det, men vi skal prøve å drive det så lang vi kan, og få til så mye vi kan.
