Andreas Thorsen
andreas@tastavis.no
Bjarte Vikane er formann i Stavanger Astronomiske Forening, og har vært det i fem-seks år nå. Vervet har han ikke fordi han er den av foreningens cirka 100 medlemmer som kan mest om verdensrommet og himmellegemene, men fordi han har tid og anledning, og synes det er kjekt å kunne bidra:
– Man ser jo tendensen innen alle frivillige organisasjoner, at de som har tid til rådighet er mye med – gjerne pensjonister. Selv jobber jeg fortsatt, men med barn som er voksne og har flyttet ut, er det mer tid til egen-interesser som dette.
Under havet og over horisonten
I 1989 kom Vikane til Stavanger og oljeindustrien, etter en oppvekst i
Hardanger og elektrostudier i Haugesund.
– Interessen for astronomi begynte da jeg flyttet hit. Jeg hørte om foreningen, og smått om senn ble jeg med, tidlig på 90-tallet, forklarer han.
Vikane jobber som ROV-operatør, så på dagtid leter han rundt havoverflaten, og på kveldstid speider han opp i stikk motsatt retning. Han ser på en måte en sammenheng:
– Man er jo gjerne nysgjerrig på teknologi i min industri, og mange får blikket opp for astronomi gjennom en fascinasjon for romfart. Vi kaller oss astronomiforeningen, men det er jo ikke tilfeldig at vi ble etablert i 1969, noen måneder etter den første månelandingen.
Akademikere og glade amatører
I foreningen finnes det alt fra akademiske tungvektere til glade amatører, og interessene spenner seg fra kosmologi – læren og teoriene om universets opprinnelse og beskaffenhet – til astronomisk fotografering, og alt imellom. Her er alle som fascineres av stjernehimmelen velkomne.
En av dem med peiling på det vitenskapelige er for eksempel styremedlem Per Amund Amundsen, professor emeritus ved Universitetet i Stavanger, med forskningsbakgrunn innen både petroleumsfysikk og astrofysikk. Foreningen samarbeider også med de aktive forskerne innen kosmologi ved UiS.
Vikane trekker også frem foreningens undervisningsleder, Svein Imsland, som i mange år har invitert skoler og foreninger til Byhaugen, eller dratt til dem for å fortelle. – Det er han som er den typiske ildsjelen hos oss. Elever fra videregående, småspeidere, og noen pensjonistforeninger – han har formidlet til mange hundre mennesker hvert år. Bortsett fra i år, hvor korona har lagt en stor demper også på vår aktivitet, sier Vikane.
Foreningen har, siden Vitenfabrikken ble opprettet ved Jærmuseet i Sandnes i 2008, hatt et samarbeid med dem. Daværende avdelingsleder Gro Persson hanket dem inn som rådgivere, og foreningen understreket behovet for et ordentlig planetarium der.
– De fikk et toppanlegg, med noe av det beste ustyret man kan oppdrive, og de kan vise film i kuppeltaket, som kommer godt med siden det ofte ikke er klarvær her i landet. Så der kommer skoleelever for å lære om astronomi, og å kikke i teleskopet som står på taket når været tillater det, forteller Vikane, og legger til at noen av disse elevene finner veien til foreningens ungdomsgruppe, Asteroidene.
Tilskuddet av unge kommer godt med, for selv om foreningens grunnleggere var unggutter da de startet, er de jo pensjonister nå, og det er rundt deres alder og litt under at hovedtyngden i foreningens medlemskap ligger. Det gir også håp for kjønns-
balansen, da det er like mange jenter som gutter i ungdomsgruppen, men foreløpig langt færre damer blant foreningens voksne enn hva man skulle ønske.
Åpent hus ukentlig
Foreningens observatorie har stått på Byhaugen siden 1977, og hver onsdagskveld holdes det møte i Byhaugkafeen, hvor det er åpent hus. Byhaugområdet er yndet av turgjengere, og flere av disse stikker gjerne innom for å høre om det er noe å se denne kvelden.
– Vi har også en månedlig medlemskveld med foredrag og kåserier, og denne er også, trass i navnet, åpen for alle. Og er det klarvær åpner vi taket på observatoriet og lar folk titte i teleskopene. Men både det ukentlige og månedlige utgår dessverre nå ut året på grunn av korona-situasjonen, konstaterer Vikane.
Perseidene er sesongstart
I forbindelse med den årlige meteorsvermen Perseidene anses 12. august som sesongåpningen til Stavanger Astronomiske Forening, og da oppfordres alle til å ta turen opp og titte på fenomenet. Lysforurensing kan gjøre nattehimmelen mindre synlig i sentrale strøk, men foreningen har egen nøkkel som lar dem skru av den nærmeste lyktestolpen.
– Lysforurensing er et problem, så vi er veldig glade for at kommunen både lar oss bruke Byhaugen og styre litt med lyset, sier Vikane. – Se på Mars, Jupiter og Saturn.
Vikanes tips for aspirerende himmeltittere nå på året er at planetene Jupiter og Saturn er synlige for det blotte øye på sørvesthimmelen en liten stund etter solnedgang, og at Mars er ekstra godt synlig nå:
– Med en enkel håndkikkert kan du se at Jupiter er en sfære, og du kan få øye på inntil fire dens måner. Fremover vil Jupiter og Saturn flytte nærmere hverandre, og stå ganske tett før julehelgen. Mars er høyt på himmelen nå, og skinner kraftig ettersom den og jorda er nær hverandre. Mens man ser på den røde planeten kan man tenke på at mellom oss og den er det to romfartøy, som skal lande der neste vår.
