Leserinnlegg

Da tyskerne inntok Tasta skole under verdenskrigen i 1940 –1945  

Tasta skole

Inge Bø 

 Adolf Hitler ble diktator i Tyskland i 1933. Hans plan var å ta hele Europa. Han startet med Polen 1. september 1939, og uten forvarsel angrep han Norge 9. april 1940. Jeg var seks år og ble – tidlig denne morgenen – vekket av far. Vi hørte kraftig kanonskyting. Fra takluka på huset vårt – hvor far hadde plassert meg på ei gardintrapp – så jeg tyske bombefly senke det norske krigsskipet Ægir utenfor Hundvåg. Der omkom 13 norske marinesoldater.   

  

Utover dagen 9. april kunne vi unger se tyske soldater – i stram marsj og under flerstemt sang – marsjere utover Randabergveien. Vi unger – mange av oss bare fire til seks år – syntes det var spennende å oppleve de tyske soldatene: De ville så gjerne leie oss! Jeg har siden spurt meg om de – i tillegg til å være Hitlers soldater – også var fedre som savnet barna sine?  

  

Samme dag – 9. april – okkuperte tyskerne Tasta skole som de beholdt til krigens slutt. Vi barn ble følgelig uten skole – i flere måneder også uten undervisning. Løsningen ble å ta i bruk Tasta bedehus. Det var helt nytt og bygget året før krigsutbruddet.   

  

Problemet med bedehuset var imidlertid at det bare hadde to rom – et forsamlingslokale oppe og et mindre rom i kjelleren. Elevtallet på Tasta i krigsårene var ca, 190 elever. Når så mange elever skulle fordeles på to rom, fikk vi barn en beskjeden skolegang.  I småskolen hadde hver klasse kun tre timer annen hver dag, dvs. 9 timer per uke, mens elevene i storskolen fra 4.–7. klasse hadde fire timer annen hver dag, dvs. 12 timer per uke.   

  

Til tross for de korte skoledagene, er det likevel overraskende hvor mye vi lærte. Vår klasse hadde en dyktig lærer som het Magnus Takle. På grunn av den korte skoletiden måtte han prioritere: Han valgte norsk og regning, historie og geografi. I historie tok han oss ofte tilbake til middelalderens vikingtid hvor han stolt beskrev Norge som stormakt. Men han tok oss også tilbake til den tragiske pandemien på 13-hundretallet, svartedauden. Den tynnet ut befolkningen og slettet fjellbygder. Jeg nevner også den vekten Takle la på grammatikk og setningsanalyse. Der ga han en innføring som var til stor hjelp da vi senere – på Kongsgård – skulle lære tysk. I geografitimene tok han oss med på reiser til fremmede land, folk og kulturer.   

  

Her vil jeg ikke unnlate å fortelle at da vi – som under krigen hadde hatt så få undervisningstimer – begynte på Kongsgård – sto vi ikke tilbake i noen fag sammenlignet med våre med–elever som hadde gått på skole i Stavanger med 36-timers uke!   

  

Her er min forklaring: Som barn under krigen hadde vi ingenting å «gå på». Vi var overlatt til oss selv – uten voksen innblanding. Men vi hadde rikelig med fritid. Den gjorde oss sosiale, aktive og kreative: Vi lekte mye, særlig sosiale leker som tikken, «vaskan» og gjemsel, men vi oppfant også nye aktiviteter og idretter – for eksempel ulike former for sporlek. Vinterstid var det dessuten snø og is. Vi kunne derfor leke med ski, skøyter, kjelke og spark. Poenget mitt er at i barns lek utvikles kreativitet, kultur, sosiale og praktiske ferdigheter.

Hent avfall
Vis mer

Relaterte artikler

Back to top button