Per Jarle Marsli – tips@tastavis.no
Mellom 6. og 10. mai 2026 ble U19-VM i innebandy arrangert i Italia. Vi møtte Selesta i Tastahallen i etterkant. Sol, varme og VM er byttet ut med hverdag, hall og trening av et lokalt jentelag. -Hun er bare gull! Helt fantastisk med barna. Moren til en av spillerne kan ikke rose Selesta nok for hva hun gjør for de unge spillerne.
-De er en fin gjeng, smiler Selesta.
En unik mulighet
Innebandy for jenter er en liten sport i Norge, så i starten spilte Selesta på et guttelag. Hun viste tidlig god utvikling, så veien gikk til et damelag på Brodd allerede som 13 åring, og to år senere var hun på elitelaget i Stavanger. Der har hun spilt siden, og håper å fortsette med det en stund til. Kampene er stort sett i Oslo, så det blir mye reising.
-Neste år blir det et lag i Trondheim, men i år er alle, unntatt oss, i Oslo.
I løpet av sesongen ble hun, og 50 andre, plukket ut til prøvespill for U-19 landslaget. Utvelgelsesprosessen til landslaget var tøff, der 50 spillere ble redusert fra gang til gang, og til det slutt stod igjen 20 spillere. Preget det deg?
– Jeg var jo litt nervøs, men prøvde å se på det som en mulighet til å lære. Derfor tok jeg samling for samling, men håpet var hele tiden å bli plukket ut, forteller det ydmyke talentet. Det gjorde hun, og VM-drømmen ble en realitet.
Tøff motstand i Italia
Mesterskapet i Italia samlet mange nasjoner. Innledningsvis var landene delt inn i en A- og B-gruppe. Norge møtte tøff motstand i gruppespillet, med kamper mot nasjoner som Sverige, Finland og Polen. Hver kamp lever sitt eget liv, så selv om vi visste vi var underdogs så prøvde vi å vinne hver kamp.
– Finland vant VM. Det var litt brutalt å møte de! Det er tydelig at de satser med helt andre
ressurser enn oss, forteller Tollaksen. I Finnland er innebandy stort, og det merkes i og utenfor banen.
For å unngå å bli sløv av solen ble det lite sol og bading. I stedet fikk de sett mange av de andre kampene, og lærte av det også. Til slutt endte Norge på en sjetteplass, etter et knepent tap på straffer mot Slovakia i kampen om femteplassen. Til tross for tapet, er hun fornøyd med egen og lagets innsats:
– Det var en god erfaring og et godt resultat for Norge, sier Selesta fornøyd.
Ser fremover
For Selesta har VM-opplevelsen gitt mersmak.
-Jeg vil fortsette å satse så lenge det er gøy. Neste sesong blir jeg i Stavanger, men hva som skjer etter det vet jeg ikke. Jeg fullfører videregående i år, så kanskje skal jeg reise for å studere. Det hadde vært gøy å spille i et land med større miljø og få lov å kjenne på det nivået.
kamp lever sitt eget liv. Foto: International Floorball Federation.
Moren min er fra Tsjekkia, så det er en drøm å få reist dit for å spille. Innebandy er også stort der. Oppmerksomheten rettes tilbake til jentene hun trener. De er en stor gjeng i en sport som er i vekst. Nå er fokus samhold, lek og moro, men kanskje om noen år følger de samme drøm som treneren nå lever.
