Marianne Marsli – tips@tastavis.no
Oppvokst på Tasta, med skolegang fra Byfjord skole og Tastaveden, fant Elin Kjøsnes tidlig veien til de skapende fagene. Etter tegning og formgivning ved Forus videregående skole gikk ferden videre til England, hvor hun tok en Bachelor of Arts with Hounours, visuelle medier.. I dag er hun både billedkunstner og verksmester ved Tou Trykk i Stavanger. Et verksted som ligger i bygningene til Tou Scene.
I en 40 prosent stilling har hun ansvar for den faglige driften av verkstedet. Det innebærer oppfølging av brukerne, vedlikehold av maskinparken og å sørge for at verkstedet fungerer som et profesjonelt arbeidssted for kunstnere. Selv beskriver Kjøsnes seg som like opptatt av prosessen som av det ferdige resultatet.
– Arbeidet starter gjerne med en idé eller en impuls, men utvikler seg underveis. Jeg liker å undersøke hva som skjer når materialer, teknikker og tilfeldigheter får spille sammen, sier hun.
Inspirasjon og prosess
For henne er kunsten en utforskende praksis der nye løsninger og uttrykk oppstår mens arbeidet pågår. Derfor er tid en avgjørende faktor. Arbeidene må modnes, og ideene trenger rom til å utvikle seg.
Materialene er ikke bare redskaper, men aktive medspillere i prosessen. Deres egenskaper påvirker ofte retningen et prosjekt tar, og det oppstår et kontinuerlig samspill mellom idé og materiale.
Grafikken står sentralt i hennes kunstnerskap. Gjennom ulike trykkemetoder undersøker hun tekstur, overflater og sporene materialene etterlater i uttrykket. Håndverket og den fysiske kontakten med materialene er en viktig del av den kunstneriske erfaringen.
Inspirasjonen henter hun fra mennesker, relasjoner og natur. Hun er opptatt av hvordan mennesker påvirker hverandre, og hvordan kunst kan uttrykke erfaringer og følelser som er vanskelige å sette ord på. Kulturhistorie, observasjon og inntrykk som samler seg over tid, finner ofte veien inn i arbeidene hennes.
Blant kunstnerne som har inspirert henne mest, trekker hun fram Jan Groth og Ruth Asawa. Groths reduksjon av form og uttrykk har vært betydningsfull, mens Asawas organiske metalltrådskulpturer viser hvordan enkle materialer kan romme stor kompleksitet.
Viktigheten av kreativitet
Kjøsnes ser kunst som en form for kommunikasjon og dialog. Publikum er en viktig del av verket, men hun er ikke opptatt av å gi entydige svar.
– Jeg ønsker heller å åpne et rom for refleksjon og ulike tolkninger, sier hun.
Hun mener kunst kan formidle noe om menneskelige relasjoner og erfaringer som går utover det språket alene kan uttrykke. Noen av hennes arbeid er derfor interaktive, som for eksempel Karbonsyklus. Det er en hånddrevet animasjonsmaskin av tre som først blir levende når publikum setter den i gang. Samtidig er hun bekymret for utviklingen i skolen. Hun mener de praktisk-estetiske fagene har fått for liten plass, og at viktige ferdigheter og erfaringer står i fare for å forsvinne.
– Vi må ta vare på de kreative sansene. Det handler om grunnleggende forståelse av materialer, farger og skapende prosesser. Hun utfordret meg:
«Hvis vi blander gul og blå, hvilken farge får vi da? «Grønn», svarte jeg: «Bra! Det er ikke alle som vet det.»
Historien er fortalt med et smil, men alvor ligger bak. For Kjøsnes handler kunst ikke bare om ferdige verk, men om å lære å se, undersøke og forstå verden.
Gjennom grafikk, trykk og eksperimentering fortsetter hun å utforske nye måter å uttrykke nettopp det på.
