Per Jarle og Marianne Marsli – tips@tastavis.no
Du merker det med en gang. Spenningen. Nervøsiteten i rommet. Rett før noe skal skje. Premieren på
Tastarustå nærmet seg. Salen var fylt med forventningsfylte foreldre, lærere og venner. Til og med skolesjef Jørn Petersen og assisterende skolesjef Inger Sofie Hurlen hadde satt av kvelden til denne begivenheten. Lærer Astrid fyrte opp publikum, og så var revyen i gang!
130 ungdommer som vanligvis pugger matematikk, sjekker Tik Tok, kjeder seg og alt annet som ungdom finner på, samles hvert år til å lage en revy. De er midt i alderen der det å skille seg ut er flaut, og hjernen bygges om. Hvem som kom på den briljante ideen å ta den gjengen på en scene, vet ikke vi, men vi kan komme på mye annet som høres lettere ut! Og det er kanskje det som raskt gjør dette rørende. Å se hvordan ungdommene, tross litt nerver i starten, raskt finner roen og sprekker opp i brede smil på scenen. Det flørtes med publikum, danses og synges som om det er den mest naturlige ting å gjøre. Ikke en av dem, men alle!
En tur på Schpaa
Revyen tok oss med på en reise fra det overflatiske, som jakten på «likes» og berømmelse, til de dypere
verdiene i livet. Her var det stor grad av gjenkjennelse fra virkelige hendelser. Kjendisbryllup som skulle bli dokumentar, landslag som trengte systue, guttastemning og jakt som gikk galt var noe av det vi fikk se.
Virker det kjent? Alt til årets revy var nyskrevet, og selv om det ble mange tema, så var det en rød tråd og to entusiastiske show-verter som bandt det sammen. I alt det overflatiske rundt svik, kjærlighet og håp, var det også en klar formidling av et viktig budskap om at ingen er perfekte, og at god kommunikasjon løser det meste. Fremføringen blir troverdig når det er ungdommen som selv står for det, og det gjør at det ikke blir “kleint” med et så korrekt budskap. Latteren satt løst i salen, og timingen satt godt.
– Premieren var den beste gjennomføringen, kan skuespiller Marius Kaasa Hana fortelle. Han hadde rollen som “show-mann” og laget god stemning sammen med Sina Stavem Selbak. De var begge spent, og opplevde at responsen fra publikum var overraskende god. Spesielt under de humoristiske innslagene om sauejakt i stedet for elgjakt, den inkluderende «Kiss cam»-en og de treffende kommentarene fra de gamle og delvis senile damene fikk latteren frem. Musikalske høydepunkter stod live-bandet for, sammen med alle elevene som fremførte ulike sanger. Alltid passende med bryllupsanger som “Highway to Hell,” opp kirkegulvet og “I want to break free”, ikke sant? Topp stemning, og publikum klappet ivrig med.
Samhold og glede
For oss som ikke kjenner denne gjengen elever, så fremstod det som verdens enkleste gjeng å være lærer for. Smil, samhold og glede. Det er selvsagt ikke slik hverdagen er, men slik er heller ikke livet for noen. 9. trinn på Tastarustå har sikker sine utfordringer de som alle andre trinn, og det gjør at en gøyal revy på halvannen time imponerer. De har øvd i to uker og brukt en helg sammen. Det var til tider “verre enn å øve til naturfagsprøve”, men likevel fremstod de samlet og skapte en god opplevelse. For publikum og for dem selv.
Tastarustå revyen kan med rette kalles en tradisjon. Bare noen få år etter skolen var ny i 2002 kom den første revyen. Den gang stod Helgunn Enge bak, mens nå er det Sandra Stensletten og Astrid Kallenbach-Gustavson som er pådrivere. Sammen med mange andre rundt, selvfølgelig. En skole som tar elevene ut av hverdagen, og lar de utfolde seg slik som dette må vi heie på!
Når ungdommen får skinne slik er det ikke rart at både tidligere rektor Heidi Høiland Arnesen og nåværende rektor Margrethe Hjardeng satt stolt i salen. Det må også nevnes at sistnevnte rektor nesten ramlet av stolen når bildet av bestemoren var mistenkelig lik på henne. Gøy!
Var det perfekt? Nei, heldigvis. Det var ekte, det var samhold. Denne revyen var rett og slett en herlig cocktail av følelser som vi gjerne ser mer av!
