Per Jarle Marsli – tips@tastavis.no
For å prøve å få svar på hva som lå under jordskorpa, og hva det kan fortelle oss om vår historie, har vi fått prosjektleder og forsker Volker Demuth ved Arkeologisk museum til å avsløre hva de har funnet. Han påpeker at på grunn av den store mengden funn så tar analysen av de arkeologiske anleggene tid. Noe kan avsløres nå, og resten må vi bare glede oss til!
Hvilke tidsspenn og perioder er det funnet gjenstander fra?
Det er blitt funnet spor og gjenstander fra mange perioder, om enn i varierende mengde. Den hittil eldste gjenstanden som er funnet på utgravningen på Tastatorget er en flintskraper fra siste del av yngre steinalder (c. 2200 – 1700 f. Kr.). Den viser at folk har bodd her allerede i yngre steinalder.
De fleste gjenstander vi har funnet er imidlertid fra jernalderen (c. 500 f. Kr. – 1030 e. Kr.). Fra denne fasen skrives seg også de fleste spor etter bygninger som vi har dokumentert. De eldre bosetningsspor fra steinalderen og bronsealderen er sannsynligvis forstyrret av den omfattende bosetningsaktiviteten fra jernalderen. Vi har også funnet noen gjenstander fra middelalderen (c. 1030 – 1537 e. Kr.), samt gjenstander fra tiden rett etter middelalderen (1500- / 1600-tallet).
Dette viser at det har bodd mennesker på «Tastatorget» i omtrent 3500 år! Vi kan enda ikke si om denne bosetningen var kontinuerlig, eller om det var perioder hvor det ikke fantes bosetning, men dette håper vi å kunne svare på når vi er kommet videre med analysene. Den tetteste be-
byggelsen på «Tastatorget» kan vi imidlertid foreløpig datere til vikingtid og tidlig middelalder (800-tallet – 1100-tallet). Dessuten har vi også funnet omfattende spor den siste perioden av eldre jernalder (c. 200-tallet – 500-tallet).
Vet dere hvorfor folk har bosatt seg på dette stedet?
Det er mange tusen stolpehull som vitner om mange bygninger, altså bosetning. Dessuten finnes også mange ovner og andre anlegg, som viser at det har foregått omfattende håndverksaktivitet her, slik som smiing, annet metallhåndverk og muligens pottemakeri.
Dessuten har vi også funnet spor etter jordbruk, i form av plogspor og spadetak. Dette viser at folk har primært levd av de gode jordbruksbetingelsene her. Dessuten har sikkert de gode trafikale forhold spilt en viktig rolle for den tette bosetningen her. Det er jo ikke uten grunn at E39 går langs her. Det er skråninger ned mot Dusavik og Stokkevannet, slik at den beste landevei fra nordspissen av Jæren og sørover går over Tastatorget. Samtidig er det ikke langt til en god havn ved Dusavik.
Hva er de mest spennende funnene dere har gjort?
Det er virkelig oppsiktsvekkende at vi har fått påvist så omfattende bosetningsspor fra vikingtiden. Selv om vikingtiden er meget populært, og det finnes en rekke spektakulære gravfunn fra vikingtiden, finner vi rester etter bosetninger og hus fra vikingtiden forholdsvis sjelden. Årsaken er sannsynligvis at vikingtidens gårder og bosetninger lå på de samme plassene som dagens gårder, hvor det bare ytterst sjeldent gjennomføres arke
logiske undersøkelser. På grunn av motorveibyggingen graver vi nå på «Tastatorget» umiddelbart ved gamle tunet og har funnet disse omfattende bosetninger fra vikingtiden og middelalderen. Vi har for så vidt begynt med analysene av resultatene, men vi kan allerede nå si at vi har funnet rester av et stort langhus på denne plassen, som lå under en av de teltene vi brukte for utgravingen om høsten (se bilde 1).
At dette langhus er fra vikingtid kan vi fastslå på bakgrunn av funn som spinnehjul, vevlodd og kokekar laget av kleberstein, noe som er tidstypisk for vikingtiden (se Fig. 2). Utenfor dette huset ble det funnet mange stolpehull, som vi tror kan være rester av en slags stor «platting», noe som kjennes fra store bosetninger fra vikingtiden på Jylland i Danmark. Dette tyder på at bosetningen på «Tastatorget» var ganske stort og ikke bare en liten gård.
Tasta er ikke kjent fra sagalitteraturen eller har klosterbygninger som Hafrsfjord og Utstein, men ved tidligere arkeologiske undersøkelser både ved Kvernevikveien og på Tastarusta ble det funnet hus og graver fra vikingtiden. Funnene fra Tastatorget føyer seg dermed inn i et større bilde og kan være en viktig brikke i puslespillet som det er å skrive vikingtidshistorien.
Fører disse utgravingene til at dere skal gjøre ytterligere undersøkelser her eller i nærområdet?
Utgravingene er begrenset til planområdet som brukes til nye firefelts E39. Men vi skal fortsette med utgravingene nå i år 2026 etter påske og avslutte utgravingene til høsten. Deretter følger omfattende etterarbeid, som å analysere funn og prøver og skrive en omfattende rapport. Dessuten ønsker vi å bruke anledningen å skrive om bosetningshistorien her på Tasta.
Da er det nærliggende å ta med resultatene av andre undersøkelsene, som de nevnte på Tastarusten og ved Kvernevikveien, men også fra Harestad i Randaberg ved E39. Dessuten ligger en av Rogalands største helleristningsfelt ved Kverneviksveien, som viser at området var mye brukt også i bronsealderen.
Hva er planen videre og kan folk komme å se funnene noe sted?
I år fortsetter utgravingen på «Tastatorget», nærmere rundkjøringen og Tasta skole. Vi har planer å fortsette med omvisninger for skoleklasser og andre interesserte grupper etter avtale og vi vil også arrangere en åpen dag mot slutten av sesongen ut mot høsten. Funnene skal etter hvert stilles ut på Arkeologisk museum, vi håper å finne såpass flotte saker at vi kan arrangere en særutstilling med funnene fra «Tastatorget» på Arkeologisk museum i vinter 2026 / 2027. De som ikke vil vente så lenge kan allerede nå se en særutstilling med spektakulære funn fra vikingtiden som ble funnet i Årdal i Ryfylke i 2024. Gjenstandene som ble funnet der er delvis veldig like de som vi fant på «Tastatorget». Den nye permanente utstillingen om vikingtiden på Arkeologisk museum åpner snart og kan ses der fra 01. mai.
Dessuten er vi alltid åpne for spørsmål fra forbipasserende på utgravingen som ligger jo ved gang- og sykkelveien, avslutter den kunnskapsrike prosjektlederen.
