Øyvind med det fulle navnet Jan Øyvind, er oppvokst på Randaberg, og bor der fremdeles.
– Jeg er født i butikk, ikke bokstavelig selvsagt, men det var ikke barnehagen som passet på ham når han var liten. Han tilbrakte dagene på pauserommet i foreldrene sin butikk i Pedersgata. Han minnes at det var en plass han koste seg. Nå har han tatt denne “arven” videre til sine barn, og de trives de også.
Livet i Rema 1000 startet i 1999. Øyvind gikk på skolen i den tiden og fikk arbeidsuka si der. Den inngangen førte til at han fikk tilbud om deltidsstilling som 14 åring. Gleden av å skape noe, og bidra, gjorde at han startet eget selskap allerede som 19 åring. Det var ikke lett, men nyttig erfaring på veien. På mange måter hadde Øyvind funnet sin plass, men ville likevel ta noe mer utdanning. Økonomi- og markedsføring på Handelshøyskolen ble valgt da det var relevant for butikkfaget.
– For meg så er tiden som barn og oppveksten i butikken en utelukkende positiv opp-
levelse. Barn skal ikke arbeide, men å bidra og føle seg nyttig gir mestring. Det er derfor viktig å gi dem ekte oppgaver, uten at det blir jobb. Det er en vanskelig balanse som jeg er bevisst på, sier Øyvind.
Talentprogram
Veien til arbeidslivet går for de fleste gjennom de ordinære utdanningssystemene. Fokus på viktigheten av høyere utdannelse har gått på bekostning av yrkesfag der det ikke er like relevant. Rema 1000 har løst dette ved å skape et talentprogram for ansatte. Det betyr ikke noe hva du har av utdannelse, så lenge du står på og utmerker deg. Øyvind vet hva denne muligheten kan bety for unge, og kan stolt fortelle at hans butikk er den som har utdannet flest kjøpmenn i Rogaland. Fire av hans tidligere ansatte har gått det ettårige programmet på Lade i Trondheim, og kan nå kalle seg kjøpmenn. Det betyr at han mister gode folk i sin butikk, men det betyr også at andre butikker får flinke ledere. -Rema 1000 ønsker primært å samarbeide med de som kjenner butikkdrift, og da er det nyttig å rekruttere fra egne rekker.
Årets lærlingbedrift
– Jeg fikk sjokk når de ringte, utbryter Øyvind med et smil! Jeg visste jo at det er en pris, men trodde ikke så små bedrifter som oss kunne vinne. Det er ikke noe vi har jobbet bevisst for å oppnå, for å si det sånn. Du skal ikke snakke med Øyvind før du vet at det er sant. Han snakker ikke om kyniske strategier for utbytte og gevinst. Det er et ekte ønske om å bidra til positiv verdiskaping som skinner gjennom i alt han sier og gjør. En kunde vil aldri være en fornøyd kunde, før de ansatte liker jobben, er hans motto. Det gjelder selvsagt lærlingene også. Vi må sette de i fokus for å skape trivsel. Når de gleder seg til å gå på jobb, så merker kundene våre det. Det samspillet kan gjøre en nødvendig handletur til en positiv opplevelse. Ikke alltid, men det er det som er målet.
Visjonen er tydelig, og den henger i inngangen på butikken. “En tur på butikken skal være dagens lille høydepunkt”. For å lykkes med det må de skape det lille ekstra. Hvorfor driver jeg med dette? er et viktig spørsmål Øyvind stiller seg, og svaret gjenspeiler visjonen. Ønske om å skape, bidra og glede andre. Det gjør han med de ansatte, lærlinger, som sensor og koordinator i fylket for salgsfag, og ikke minst for kundene. I hverdagen, like mye som ved spesielle anledninger som Halloween, påske og Jul. Mange på Tasta har latt seg skremme utenfor butikken når Halloweenteltet settes opp.
En dag kom en selger inn i butikken. “Du har vokst litt siden sist eg såg deg”, sa han til Øyvind. Det viste seg at han kjente ham igjen fra tiden i far og mor sin butikk. Det var en kul opplevelse synes han. Det var en annen tid, men jeg drømmer også om benker og et miljø rundt butikken. Et sted å møtes for en prat eller bare å treffe andre. Slik var vanlig før rundt den lokale butikken, og det er kanskje noe positivt vi trenger i samfunnet vårt igjen.
Kjøpmann eller Øyvind?
Når så mye av tiden går til butikken er det betimelig å spørre om Øyvind har fritid? -Det er altoppslukende, men jeg er først og fremst Øyvind. Far og ektemann som bor på Randaberg. Det å finne på ting med døtrene på 7 og 10 år gir positiv energi og er viktig for ham. Da går de blant annet tur, sykler eller er sammen i butikken. Tid for seg selv får han i garasjen. Da er det trearbeid i
hobbyverkstedet som opptar ham. Ro og annet fokus, men likevel skapes det noe her også. Jeg liker ikke å sitte i ro, avslutter Øyvind.
