Per Jarle og Marianne Marsli – tips@tastavis.no
Hva er tre ord du ville brukt for å beskrive deg selv?
Imøtekommende, Vil alle vel, På tilbudssiå.
Hvordan vil andre mennesker beskrive deg?
Løsningsorientert, morsom, liker mennesker og kunnskapsrik
Når er du født?
62 år, født 19. februar
Hva er ditt yrke?
Bymiljø og utbygging: Idrett og utemiljø – Idrett, står det på Stavanger kommune sine nettsider. Gruppeleder for skateparken, Tastarustå-, Fjellhallen og delvis fotballbanene i Tasta bydel, er ansvarsområdet. I dagliglivet kaller folk ham “vaktmester”, selv om det ikke er jobben hans.
Hva er din “guilty pleasure”?
Sofaen, hunden, familien og dyrke i hagen.
Hva er din sivilstatus?
Singel, og jobber lite med saken
Tastavis møter Rudolf på hjemmebane i Tastaruståhallen. Det går mot slutten av vakta, så nå er det bare ett seniorlag i håndball igjen på parketten. Rudolf smiler når han møter oss, og gir med en gang en stor og kald hall varme.
-Sett dere inn der, jeg må fikse noe! sier han raskt. Før han forlater oss setter han tre store esker med Iddiser på bordet. Visste dere at jeg har en av de største Iddissamlingene her i byen? Den neste timen trodde vi skulle handle om livet som “vaktmester”, men vi kommer innpå sykling, elitelag i kjøtt, kreft, fotball og familien. Denne mannen har opplevd mye, og har kunnskap om det meste. Hvis du ikke spør ham, så får du ikke tilgang til det, fordi han er ydmyk og liker ikke oppmerksomhet.
Oppvekst og forståelse
Rudolf vokste opp på Storhaug i de harde 80-årene. Han forteller om en god oppvekst, men den velstanden vi har i dag fantes ikke på den tiden.
-Jeg har opplevd et tøft miljø, og det tror jeg gir meg en forståelse av de som havner litt på kanten. Jeg ønsker å hjelpe og “slippe de inn” i hallen, men må av og til sette grenser. Mange av kompisene mine fra barndommen havnet i rusmiljøet, og de døde tidlig. Jeg er kanske “dum-snill”, og det utnytter noen av og til. Da blir jeg skuffet, men den måten å møte andre på gir mer glede. Ungdommene får lov å oppholde seg i hallen, så lenge de oppfører seg fint, og han hjelper til når skolen har glemt å booke hallen til skoleballet. Jeg er ikke firkantet, men finner løsninger. Samarbeidet med skolen setter han stor pris på, og liker å være en trygg voksen for elevene som bruker hallen. Jobben min gjør at jeg er i miljøet rundt ungdom og voksne innen mange
forskjellige idretter og kulturer. Jeg fanger opp glede og sorg, og prøver å bidra der jeg kan. Noen trenger en liten prat eller trøst, men stort sett er det bare positivt det som skjer. En tilfeldig vei til der han er nå
Rudolf hadde ikke planer om å jobbe i bymiljø og idrett.
Han tok fagbrev som pølsemaker og gikk i lære hos Gilde. Det hadde han tydeligvis talent for, for han havnet på elitelaget i kjøttbransjen. Med de deltok han i OL og laget kjøttkaker på TV med kjendiskokken Gino Valente.
-Vi fikk beskjed om å ikke si “så tar du den og den og gjør bare sånn”, så jeg pratet i vei, husker jeg! Talentet innen kjøtt og folk gjorde hamm til opplæringsansvarlig for lærlinger. Det å reise rundt å godkjenne fagbrev trives han godt med, men da det ble dårligere tider fikk han spørsmål om å begynne å jobbe i idrettshall. Rudolf var skeptisk, men gav det en sjanse etter flere oppfordringer. Det valget har han aldri angret på!
Det lyser opp i øynene hans når han snakket om det gode miljøet, kollegaer også er kamerater og en veldig høy trivsel. Jeg likte når vi het “Idrettsservice”, fordi det er jo tilrettelegging og service inn mot idretten vi holder på med.
Idrett gjennom livet
Rudolf begynte å spille fotball tidlig. Gleden med å spille førte ham til A-laget på Midjord, og fotballmiljøet har betydd mye for ham. I VBK var han i støtteapparatet for A-laget og trener for døtrene. Når de begynte å spille var jente-fotball mindre vanlig, og det var små og store kamper for å gi like vilkår som guttene. Gjennom tiltak som “jenteløftet”, “jentedagen” og nå egen sportslig leder for jentene har andelen jenter i VBK gått opp og nærmer seg halvparten av klubben. Rudolf har gjort sitt for at jentene, selvsagt, skal ha like rettigheter innen idretten. Arsenal er favorittlaget, og engelsk fotball er et fint samtaletema når han treffer lærerne på mandagen. Da trekker de litt i hverandre når lagene vinner og taper. Han lar seg engasjere i mange idretter, og har også spilt håndball på et bra nivå. I tillegg har han lagt tusenvis av mil bak seg med sykkelen. Birkebeinerrittet er gjennomført mange ganger, og sykle til jobben gjorde han uten unntak i 2 år. Ett år syklet han 1000 mil til inntekt for sykehuset. Omsorg for andre går igjen i alt han gjør.
Ble født på ny
Livet til Rudolf er preget av høy aktivitet på mange arenaer. Ikke for egen vinning, men for andre. Det er sånn han er, men i en periode i livet måtte han rette fokus mot seg selv. Han fikk akutt leukemi og ble alvorlig syk.
-Det holdt på å gå galt, sier Rudolft ettertenksomt. To ganger stod jeg ved porten ved Eiganes gravlund, men heldigvis fikk han leve videre. Alle stamcellene mine er skiftet, så jeg er egentlig “født på ny” etter det. Vi feiret det til og med på sykehuset etter behandlingen, minnes han. Motivasjon for opptrening etter kreften fant han hos døtrene og jobben. Hunden var også en viktig turkamerat.
I dag er han heldigvis frisk.Intervjuet går mot slutten, og vi ser ut de store vinduene i Tastaruståhallen. Det er mildere i været og våren er i anmarsj, kommenterer jeg. Vipps, så skifter Rudolf tema og snakker ivrig om knoller, blomster og planter. Hvis jeg hadde hatt mulighet hadde jeg kjøpt planter for hundre tusen! Jeg elsker å holde på i hagen, dyrke og se det gro. Jeg lytter og noterer ivrig både for avisen, men også for å lære av en mann med mange talenter.
