Kronikk av Lars nicolay Nygård Basso
– Elev ved St. Svithun, 3IDB, idrettsfag –
Vardeneset Ballklubb (VBK) sitt Gutter 19 lag har snudd denne trenden. Med et G19-lag på hele 65 spillere, fordelt på tre lag, viser dette laget at det er mulig å beholde ungdom i idretten. Hva gjør de annerledes? Kan andre klubber lære av deres suksess? Vi har snakket med nøkkelpersoner i G19 kullet til VBK for å få innsikt i hva de har gjort rett for å få til dette.
Trivsel som fundament
VBK har bevisst jobbet for å skape et miljø hvor trivsel er like viktig som prestasjon. Ifølge sportslig leder Gunnar Tjelta handler det om å gi et bredt og inkluderende tilbud: «Vi ønsker å være en klubb for alle, uavhengig av nivå, bakgrunn eller ambisjoner. Det viktigste er at ungdommen har et trygt miljø hvor de føler tilhørighet.» Dette perspektivet går igjen hos lagleder for G19 kullet Heidi Petterson, som understreker hvor viktig det er å se på ungdomsidretten som mer enn bare konkurranse: «Det å tilhøre en gruppe er viktig for psyken til alle, spesielt sårbar ungdom. Når vi klarer å skape et miljø hvor de føler seg velkomne, er sjansen større for at de fortsetter.»
En av de største utfordringene i ungdomsidretten er overgangen fra barnefotball til et mer prestasjonsrettet nivå. Mange føler at de må satse fullt ut, ellers har de ingen plass. G19 gruppen har klart å motvirke dette ved å ha et lag for alle nivåer, samtidig som de behandler hele gruppen som én enhet. «Det at alle møter til trening og går hjem samtidig, selv om de trener i ulike grupper, tror jeg er viktig for tilhørigheten og det sosiale aspektet,» sier Petterson.
Hva skiller dette laget fra andre lag?
Mange lag i Rogaland sliter med å balansere bredde og satsing, men G19 i VBK tror de har funnet en modell som fungerer. I stedet for å skille spillerne tidlig, har de lagt vekt på fleksibilitet og samhold. «Vi har alltid passet på at det er mulig å trene og spille kamper på mer enn ett nivå. Dette gjør at spillere som ønsker å utvikle seg, får muligheten, samtidig som de som bare vil spille for gøy også har en plass,» forklarer Petterson.
Kullet har også et sterkt foreldreengasjement, noe som har vært avgjørende for klubbens suksess. Foreldre har fulgt opp lagene fra barna var seks år gamle, og dette har skapt en sosial arena både for spillerne og foreldrene. «Når foreldrene er engasjerte, skaper det et miljø hvor både de og spillerne føler tilhørighet. Mange foreldre kommer fortsatt på kampene uke etter uke, og det bidrar til å gjøre idretten til noe mer enn bare en treningsarena,» sier Petterson.
Hva kan andre klubber lære?
Petterson er klare over at det ikke finnes en enkel løsning som passer for alle klubber, men hun og kullet har noen erfaringer som kan være nyttige for andre:
- Skap et tilbud for alle nivåer – Unngå å presse ungdom inn i en «satse eller slutte»-mentalitet.
- Bygg fellesskap og tilhørighet – Gjør hele årskullet til én enhet, selv om de spiller på ulike lag.
- Engasjer foreldre tidlig – En stabil foreldregruppe kan bidra til et godt miljø både på og utenfor banen.
- Vær tydelig på planen videre – Informer spillere og foreldre om hva som venter dem i neste sesong.
«Det viktigste er å gi ungdommen en følelse av at de har en plass i klubben, uansett ambisjonsnivå. Når de trives, er det mye større sjanse for at de blir værende,» oppsummerer Petterson.
En modell å følge?
VBK G19 viser at det er mulig å beholde ungdom i idretten. Det krever bevisst arbeid, men resultatene viser at det er verdt innsatsen. Når ungdom blir værende i idretten, får de ikke bare en sunn hobby – de lærer samarbeid, utvikler sosiale ferdigheter og blir en del av et positivt fellesskap.
Kanskje er det på tide at flere klubber ser på hva som fungerer i praksis, og tilpasser seg en modell som ikke bare handler om å vinne kamper, men også om å skape et inkluderende idrettsmiljø for barn og ungdom.
