Tekst og bilde: Lina Bulien
tips@tastavis.no
Kirsti er født og oppvokst i Ålesund. I oppveksten tilbrakte hun mye tid med den store familien sin, som blant annet bestod av to søstre, sytten søskenbarn, og besteforeldre. Hun forteller at oppveksten hennes var
usedvanlig fin, og at det er noe hun setter stor pris på i ettertid.
– Vi har et nært familieforhold til både søskenbarn, tremenninger, besteforeldre, ja egentlig hele pakka. Vi vokste opp i en gate hvor vi hadde muligheten til å være kreative, og det var en veldig fri oppvekst.
Foreldrene til Kirsti eide en klesbutikk i 130 år, som i dag dessverre er lagt ned. Dette gjorde at de jobbet mye, og var en del ute og reiste. Kirsti husker godt når hun og søsteren skulle være hjemme alene for første gang.
– Vi nektet å ha mormor på besøk, vi ville være helt alene hjemme. Da var vi 8- og 10 år gamle, og fikk lov til å være alene én natt. Men nabolaget passet jo på hvis det skulle være noe.
Mormoren til Kirsti, Elida, har vært en sentral del av Kirsti sitt liv. Hun var den første som dukket opp i tankene til Kirsti da hun ble spurt om det er noe hun husker spesielt godt fra barndommen. Dette fordi Elida hadde en unik form for omtanke og kjærlighet, hvor det ikke var noen tvil om hun brydde seg eller ikke.
– Hun ga meg aldri bare penger til jul. Hun gikk alltid ut og kjøpte noe hun visste jeg ville passe og like. Den omtanken er noe jeg husker veldig godt. Hun lagde også mye god middag til oss, ofte potetball, og det ble en så god atmosfære på kjøkkenet hennes.
Kirsti har vært mye rundt omkring før hun havnet i Stavanger. Hun tok ett år med finansstudier i Glasgow, men innså fort at det ikke var noe for henne. I tillegg har hun vært på utveksling i Minnesota. Lærerutdanningen tok hun på lærerskolen i Volda.
– Jeg skjønte at jeg ikke ville jobbe som finansrådgiver, jeg måtte ut blant folk.
Reisen til rektor
Det var en lang reise for Kirsti før hun endte opp i den rektorstillingen hun er i nå. Når hun flyttet til Stavanger i 2011 var det nemlig ikke så mange ledige stillinger. Derfor grep hun sjansen når det ble en åpning på Vardenes, og læringskurven ble brå fra hun satt seg i rektorstolen.
– Jeg husker veldig godt første gangen jeg kom inn her. Da satt jeg meg i stolen også tenkte jeg «ja, hva gjør en rektor», ler Kirsti.
Som rektor er det viktig for henne å ha en god relasjon til alle som involveres i skolen. Det første hun gjorde var å ta en «speed date» med alle ansatte, slik at de kunne bli kjent. Videre ville hun bli godt kjent med elever og ansatte, slik at hun ble en rektor alle føler de kan gå til.
– Jeg liker at det er en litt mindre skole, fordi da får man en nærhet til alle som er her og alle i nabolaget. Det er en lokal tilhørighet. Jeg kan alle navnene til elevene, prater og blir godt kjent med de som går i barnehage her, det er jo folkene som er viktige.
Hun forteller også at selv etter tretten år i jobben lærer hun stadig vekk nye ting.
– Jeg tenker at det er viktig med humor og åpenhet rundt det at jeg ikke kan alt. Jeg sier alltid til nye foreldre som kommer hit at det er viktig å huske at vi som jobber her bare er vanlige folk.
Familieliv og fritid
Kirsti har to barn, Dennis på 20 år og Birk som er 18 år. Hun trives utrolig godt som mamma, men har noen ganger følt seg litt som Bambi på isen forteller hun. I tillegg opplever Kirsti at det er viktig å finne en god balanse mellom jobben som rektor og det å være mamma.
– Det er jo ikke alltid de syntes det like gøy med skolearbeid og lekser og sånt, og da møter jeg meg selv jo litt i døra. Men da blir det melkesjokolade og Pepsi Max for å få motivasjonen til å gå, smiler Kirsti.
Hva er det viktigste du har lært av å ha barn?
– Kjærligheten er helt ubeskrivelig, også har jeg kjent på en frykt som jeg aldri hadde kjent på før jeg fikk unger. En redsel for at det skal skje noe med dem. Det kan være altoppslukende til tider.
På fritiden er Kirsti en dame med mange forskjellige interesser. Hun er spesielt glad i fjellturer, og hadde store gnagsår på føttene etter å ha gått på «randonee» i Hemsedal. Det er når man bruker alpint skiutstyr til å gå på tur i høyfjellet.
– Jeg liker å være fysisk aktiv, jeg bruker bysykkel hver dag til jobb. Jeg skal også på Trolljegeren til sommeren, som er en slags hinderløype. Det er gøy å utfordre seg selv.
I tillegg er det sosiale veldig viktig for Kirsti. Hun foretrekker å være sammen med andre, og å bli bedre kjent med folk.
– Jeg er en veldig sosial person, og er ofte med venninner. Nå er det mange av oss som jobber her som skal løpe en stafett sammen, man må ikke glemme felleskapet mellom kollegaer også. Også er det viktig at vi voksne holder oss litt lekne tenker jeg, at vi kan tulle.
Med Kirsti kommer det alltid tilbake til at hun vil være en lagspiller. En som man kan prate med og ikke føle seg anspent rundt. Hun setter stor pris på de små tingene, for eksempel en klem eller et «hei Kirsti!» fra en elev.
– Det å få lov til å være med elevene gir meg energi, jeg føler meg utrolig heldig, som om jeg har vunnet i lotto.
