- Tekst og bilder av Lina Bulien – tips@tastavis.no
VM sammen med søsteren min, det er en seier vi har ventet lenge på, sier Lotte. Lotte- og Karoline Pedersen har spilt hockey siden de var små. Moren deres har drevet med både kunstløp og hockey, som smittet fort over på døtrene. Karoline er eldst, og prøvde også ut flere sporter, men landet på hockey. For Lotte var det et enkelt valg å følge i både mor og søster sine fotspor.
– Jeg begynte vel i tre eller fire-års alderen, og syntes det har vært gøy gjennom hele oppveksten, sier Lotte.
Lotte er 21 år gammel og oppvokst på Tasta. Hun gikk ishockey-linjen på videregående, og har nå gått videre til å studere medisin ved Umeå universitet i Sverige. Derfor må hun balanse hockeykarrieren med studiene, som ikke alltid er like lett.
– Det er jo litt krevende å både studere samtidig som jeg spiller på så høyt nivå, men skolen tilrettelegger godt, og jeg vet at det går, sier Lotte.Hun legger ikke skjul på at hun kjenner på hjemlengselen en gang iblant.
– Det er alltid godt å komme hjem til Tasta, heldigvis er ikke Sverige så alt for langt unna. I Sverige spiller hun for A-landslaget Björklöven, og forteller at overgangen fra Stavanger Oilers var stor.
– De har kommet lengre isatsing og har flere midler til at vi kan reise og sånne ting. I tillegg tillater de takling i kvinnehockeyen, som jeg syntes funker veldig bra, smiler Lotte.
Karoline er 25 år og har bodd i Sverige de siste fem årene, men har nylig flyttet til Danmark. Der spiller hun for det danske laget Rødovre, og jobber med IT.
– Jeg har studert business og IT, og det har vært utfordrende å få alt til å gå opp. Det krever mye planlegging spesielt fordi man reiser så mye, så jeg tar ofte med meg jobb eller studie for å få det gjort, sier Karoline.
Det har vært spesielt forjentene å vokse opp sammen med så stor interesse for samme sport.
– Det har vært fint i oppveksten fordi vi har hatt felles mål og vi har pushet hverandre. Det har vært mye konkurranser innad, vi har jo ganske høyt konkurranseinstinkt, ler Karoline. Dette var Karoline og Lotte sitt tredje VM sammen, og Karoline har vært med på litt fler ettersom hun er eldre.
– Det er utrolig gøy å spille på landslag sammen, det er det kanskje ikke så mange søsken som gjør, sier Karoline. Norge tapte ingen kamper under verdensmesterskapet, og vant tre kamper på straffe. Lotte forteller at motivasjonen og driven til laget var essensiell.
– Vi var et relativt ungt lag i år, men vi ble en god gruppe med god energi som ga en ny driv til laget. I tillegg hadde vi mange motiverte spillere som virkelig la ned innsatsen som vi trengte, sier Lotte. Når Ungarn spilte mot Frankrike satt laget i spenning og håpte at Frankrike skulle miste et poeng, slik at Norge var sikret gullet.
– Vi satt alle sammen og så på kampen. Om vi fikk gull eller sølv lå i noen andres hender, så det var veldig spennende. Vi var jo allerede sikret opprykk, men man vil jo helst vinne, sier Lotte. Hvordan føltes det når seieren var sikret?
– Det var skikkelig god stemning og bare masse positiv energi. Alle var veldig stolte av hverandre. Sist gang Norge var i A-VM for kvinner var i 1997, og det er tydelig at dette var en historisk seier.
Nå er planen videre å spille A-VM neste år, og holde seg på det nivået. I mellomtiden skal Lotte tilbake til Björklöven ogmedisinstudiene, og Karoline skal fortsette å spille for Rødovresamtidig som hun jobber.
