Fra Tasta og tilbake: Ildsjel i Tasta håndballklubb

Etablert på tasta: I sammenheng med idretten har Tommy reist mye rundt, men fant tilbake til Tasta i senere alder.
Del på Facebook
Allerede som seks-åring startet Tommy Ødegård en fotballkarriere på Tasta, en karriere som skulle ta han langt. Senere utviklet han også en brennende interesse for håndball, og har dedikert hele livet til de to sportene.

Tommy møter meg ved Stemmen klubbhus, lørdag 20. januar. Han har med seg en stor paraply for å skjolde seg mot regnet, men smiler og hilser til tross for uværet. I dag har det vært seriekamp med herrelaget, og han nøler litt med å fortelle hvordan det gikk.
Det ble tap i dag dessverre.

– I tillegg har han brukt dagen til å måke snø, både på Stemmen, hjemme, og hos foreldrene sine, som bor 500 meter fra hans eget hus. I morgen skal han på håndballkamp på dagen, før han drar på styremøte i POL fotballklubb på kveldstid. Det er tydelig at han foretrekker en hektisk hverdag.

Tommy Ødegård har bodd på Tasta siden han var fem år gammel, og beskriver seg selv som en sosial type som alltid er i farta. Han startet med fotball i POL når han var seks år, og ble bitt av håndballbasillen litt senere. Interessen for de to sportene har blitt integrert i han hele oppveksten, ettersom at far drev med fotball, og mor og søster drev med håndball.Far har alltid vært en ildsjel, og har vært formann i POL i mange år. Som liten ble jeg med han på treninger og kamper, da kunne jeg se på «de store gutta» som spilte fotball. Han er ikke like begeistret for håndball da, han kaller det for «hands», ler Tommy. Selv om faren ikke hadde like stor interesse for håndball, ble det uansett naturlig for Tommy å prøve seg på sporten. Han har også prøvd flere andre idretter, men kom alltid tilbake til fotball og håndball. 

Utdannet håndballtrener
I 2000 utdannet Tommy seg som håndballtrener, og tilbragte åtte år i Stavanger Idrettsforening samtidig som utdannelsen. I tillegg har han vært i Tastavarden håndballklubb siden 1999.
Jeg tok trenerutdanning gjennom Norges håndball- forbund, og tok opp til trener to- og tre kurs. På det siste kurset drar man rundt og ser på mesterskap, og evaluerer kampene. Dette var en stor opplevelse for Tommy.
Vi dro til Polen på mester- skap, det var veldig kjekt og lærerikt. I tillegg var det inspirerende og ga meg mersmak. I 2011 meldte han seg inn i styret i Tastavarden, der han nå er sportslig leder, dommeransvarlig, og trener for Herrer A og Jenter 16.


Kjempet seg til førstedivisjon
Fra Tommy var 13 til 16 år spilte han i Viking fotballklubb. Der lærte han mye fra flere gode trenere, og dedikerte all sin tid til sporten. Han tvilte ikke på at han ønsket å satse, derfor ble det trening hver dag og kamper i helgene.

Satset stort: Allerede som liten visste Tommy at han ville satse stort.

 

Det samme gjaldt da han begynte i Vidar fotballklubb, og dette regimet tok han helt opp til førstedivisjon i to år. Videre spilte han i andredivisjon i åtte år. Å få være en del av opprykk er noe av det kjekkeste i fotballen, uansett divisjon, men det er en vanvittig følelse når man rykker opp til første.
Da blir alt det harde arbeidet verdt det. De tre sesongene det tok Vidar å rykke opp til førstedivisjon bestod av flere spennende kamper.
Tommy reflekterer tilbake til spesielt én som han aldri kommer til å glemme.
Vi spilte en kamp i Lofoten, hvor det var korps som spilte før start, og folk som stod i berget for å få med seg kampen. Det var veldig gøy å oppleve! Han har tatt noen kurs gjennom fotballen, men har ikke samme trenerutdanning der som han har i håndballen. Likevel forteller Tommy at han alltid er inne og lærer, og at en utdanning som fotballtrener er under planlegging.
 Med tanke på fremtiden og andre jobber, kan det være smart å ha utdannelse i fotballen også. Men det skal tilpasses med hverdagen, og det går i ett fra før av. Da må jeg gjøre som tidligere og prioritere utdanningen i akkurat den perioden.

Jobbet i oljebransjen.
Tommy har ikke alltid kun drevet med sport, i atten år jobbet han nemlig i et oljefirma. Han trivdes der, men ble sykemeldt på grunn av nakkeprolaps, og trengte en ny retning i arbeidslivet. Da var det flaks at POL hadde en åpning, spesielt siden det var første gang de ønsket å ansette.
Jobben i POL fokuserte mest på det administrative, men Tommy forteller at dette nå endres. Å være daglig leder innebærer mye arbeid, du har ansvar for økonomien, sponsorer, treninger også videre. 

Nå skal jeg gå litt vekk i fra det, og fokusere mer på kun det sportslige. Videre sier han at han alltid har driftet mot denne typen arbeid, fordi det er viktig å gjøre noe man trives med.  Det er en mye lettere hverdag, og jeg finner glede i alle de små tingene. En typisk hverdag for Tommy er hektisk og fullpakket. Han begynner på jobb i ni/ti-tiden, og jobber omtrent fire timer. Deretter stiller han opp på «akademi», som er ekstra teknisk trening for barna i POL. Etter dette drar han hjem og spiser middag, før han drar tilbake og har trening med jenter 16. Han avslutter dagen med herrelaget, hvor han både trener og spiller selv.

Familielivet
Tommy har ikke barn, men han er stolt onkel til de to ungene til søsteren. De dedikerer han ekstra tid til. Eldstemann er med i POL, så utenom familiemiddager og slikt, møtes de et par ganger i uken for å trene.

– Det er kjekt å dele interesse med dem, og at vi kan gjøre mye sammen. Det eneste er at eldstemann heier på Manchester United, og jeg har vært Tottenham-supporter siden jeg var åtte eller ni år. Faren til Tommy pleide nemlig å dra på årlig tur til London for å se Tottenham spille.
Han husker godt første gangen han fikk bli med.

Første kampen jeg ble med på var Tottenham som spilte mot Leeds. Kompisen til faren min ble så oppspilt at han ble kastet ut, og satt på pub og ventet på oss resten av kampen. Siden det har jeg vært i England og sett Tottenham rundt tolv/tretten ganger.  Fotball er en sport som medbringer mange følelser, spesielt når man ser det direkte fra arenaen. Far så Tottenham sikkert tjue ganger på rad uten at de tapte, men så tapte de én gang, og da dro han fra kampen.
Tommy sin drøm var alltid å spille i førstedivisjon, og det var en drøm som gikk i oppfyllelse. Nå ser han frem til å tilbringe livet som trener og håndballspiller.

Jeg startet på Tasta, var rundt omkring, og avslutter her. Det er spesielt å havne her igjen, men jeg er glad for at tilfeldighetene spilte inn. Jeg føler meg privilegert og heldig.