Andreas Thorsen
Med hårdonasjon kan det lages parykker og extensions til mennesker som har mistet eller mangler hår på grunn av kreft, hårsykdom eller hodeskader.
– Emilian har alltid hatt langt hår, og da han gikk i 1. klasse så han et innslag om hårdonasjon på TV. Da sa han at dette var noe han ville gjøre, forklarer Tonje Willassen.
Utfordrende å stå løpet ut
Det var lettere sagt enn gjort å la manken vokse seg lang. Både Emilian og moren har fyldig lyserødt hår som vokser veldig raskt, men når man er en ung gutt med hår ned forbi skuldrene så kommer det kommentarer fra omverdenen.
– Han har fått negative kommentarer i alle sine skoleår på grunn av det lange håret og blitt spurt gjentatte ganger om han er gutt eller jente, forteller mamma Tonje.
Som følge av det har Emilian flere ganger følt seg nødt til å klippe seg før håret har blitt de 25 til 30 centimeterne som kreves for donasjon. Selv om han mente at det var dumt at andre skulle bestemme hva han burde gjøre, ble det for tøft å skulle holde ut. Men han har ikke gitt seg, og for et drøyt år siden startet han igjen med friskt mot og god tålmodighet.
Nærmet seg målet rundt jul
I desember var håret hans blitt så langt at han nok en gang ble tatt for å være jente, og de tok turen til Nikita for å måle lengden. Det manglet fortsatt et par centimeter, og han måtte velge om han ville klippe seg der og da slik at han kunne slippe å få flere kommentarer, eller å holde ut litt til. Han trosset frekke meninger fra fremmede både på kjøpesenter og svømmehall, om hvilke toaletter og garderober han skulle bruke.
– Han svarte at når andre mennesker måtte holde ut å miste sitt hår på grunn av kreft og sykdom, så skulle han holde ut noen måneder til, og stå i de kommentarene som kom, sier moren stolt.
Ulykke styrket motivasjonen
I fjor høst fikk han også ekstra motivasjon som følge av en skummel og trist hendelse: Tremenningen hans ble utsatt for en alvorlig ulykke med sparkesykkel, og lå flere dager i koma. Hun måtte ha flere hode- og hjerneoperasjoner, og da hun etter flere måneder var frisk nok til å komme tilbake på skolen, sørget donert hår for at håret hun nå manglet ble dekket til.
I april var håret til Emilian endelig så langt at frisøren kunne klippe av 30 centimeter lange haler og levere dem til Apollo Hårsenter i Sandnes.
Flest gutter som donerer
Det er ikke første gang frisør Linn Joa tar imot en hårdonor, men det er heller ikke ofte at frisørsalongen får slike besøk – hun anslår at det skjer en gang i halvåret. Og selv om det jo er langt vanligere at jenter og damer har langt hår, så sitter det gjerne lenger inne for dem å skulle gi avkall på lokkene sine:
– Vi har hatt flest gutter, både unge og voksne. En av kompisene mine er 24, og etter å ha donert første gang har han som mål å gjøre det igjen.
Det har også Emilian, men først skal han nyte den nye, klassiske «guttefrisyren» sin en stund. Med et strålende smil betrakter han den nye sveisen sin i speilet, og sier:
– Jeg er veldig fornøyd. Jeg er spent på hva de kommer til å si på skolen nå!
