Her omkring er vi vant til snøfattige vintre, og dersom man setter sin lit til et gammel værtegn så blir det heller ingen særlig hvit jul i år.
En dag sent i september knipset Torstein Oliversen dette bildet av et tre nedlesset med rognebær. Som mange gjerne husker, er rognebær et gammelt værtegn som skulle gi en pekepinn på hvor mye det ville snø. Men betyr mye rognebær mye snø, eller det stikk motsatte?
Værtegnet varierer med region
Hos noen heter det at tungt med rogn betyr tungt med snø, mens andre mener at rognen ikke bærer to byrder samme år. Blant dem som tror på snø, vises det gjerne også til at mye bær skal gi mat til fuglene som står overfor en vanskelig vinter.
Ifølge Anne-Cathrine Scheen ved Stavanger botaniske hage, avhenger værtegnet av regionen. Her på vestlandet betyr mye rognebær en snøfattig vinter, mens på østlandet sies de å varsle en snørik vinter. Forklaringen på dette er enkel: her på vestlandet er man vant til lite snø, så det er resultatet man som oftest har opplevd, mens det på østlandet er motsatt.
Hvorfor ikke høste?
Uansett hvilke snømengder vinteren bringer, kan rognebærene gjøre nytte for seg på én måte: som mat. Riktignok er de ikke særlig gode rett fra treet, men om man lager gelé av dem så skal den være ypperlig som tilbehør til viltretter.
