I kafeteriaen på Tasta bydelshus er det et yrende liv om formiddagen.
Tekst og bilder: Marianne Wieser
Godt voksne damer og noen herrer i treningstøy har det travelt med å komme inn i storsalen. Trening først, og ikke minst: Kaffe etterpå. I kafeteriaen på Tasta bydelshus er det et yrende liv om formiddagen. Godt voksne damer og noen herrer i treningstøy har det travelt med å komme inn i storsalen. Trening først, og ikke minst: Kaffe etterpå.
Skipper Worse har de siste årene opplevd en formidabel stigning i aktivitetsnivået etter at Nasjonalforeningen for folke-
helsen introduserte opplegget «60 + Din helse – ditt ansvar».
– Kurs er ikke lenger inn, selv om de fortsatt finnes. Nå er det trening og kaffe som gjelder, sier daglig leder Ingebjørg. – Vi har tilbud hver eneste formiddag i uken for alle ambisjons- og aktivitetsnivåer. Her kan du trene mens du sitter på en stol eller du kan svinge deg med Pilates.
Begrepet«gamle folk» finnes ikke lengre.
Visst kan det være en terskel å begi seg ut på noe nytt og ukjent, særlig når man er enslig. – Det er så viktig at man ikke lukker seg inne hjemme når man er blitt alene, sier Gunvor. Hun trives så godt i turgruppen på Tasta at hun kommer hit
fra Hillevåg hver tirsdag for å gå tur med den. Eli på sin side husker godt at venner og bekjente var forferdet over hennes pågangsmot: – Ja, men hvem går du sammen med? – Jeg bare gikk, jeg!
Mosjon for alle
Vil du vite mer, er det bare å stikke innom på Tasta bydelshus en formiddag. Ingebjørg vil ta deg vennlig imot, eller du blir hanket inn av trimgjengen som har inntatt stolene rundt kaffebordene.
– Du kan se på eller delta og trenger ikke treningstøy en gang for å finne ut om det er noe for deg. Har du vært her en gang, tør du neste gang, sier Tone som er her nesten hver eneste dag i uken: to forskjellige typer trim, tur, og ikke minst linedance.
– Jeg må ha min daglige dose mosjon, sier hun, men samvær og latter er minst like helse-
bringende. Mandagens trimsjef Lodvar synes til og med at det sosiale
teller mer enn trim og trening for denne gjengen. Og det er bra at det er tilbud på bydelshuset, ikke bare i byen, tilføyer han.
Jofrid, som sto for kaker og annen bakst i kafeen i 32 år, er hjertens enig: – Jeg var glad i
jobben, i brukerne og i huset. Så ble jeg pensjonist, men jeg lengtet etter miljøet her. Nå blir jeg med på tur og er blitt bruker, og på fredagene stiller jeg som frivillig hjelper. Bedre kan man ikke ha det.
Kvinner i flertall
Damene er av naturlige grunner i flertall på Skipper Worse, men det er nok herremenn til at det ikke er rene kvinneklubber. Per bor på Hundvåg hvor han også trente, men så falt det seg slik at han traff en dame fra Tasta, og dermed var det gjort. Et tungt argument var også at de ikke har kafé på Hundvåg. Etter treningen på Tasta drar de to til Ledaal og trener styrke når de først har treningstøyet på seg.
At treningen kan gjøre godt for samholdet, er to andre herrer et levende bevis på.
Nærmest vinduene i kafeteriaen, bak flere bord med strikkende, broderende og skravlende damer sitter to herrer, Jan og Trygve, med hver sin haug strikkegarn som har gått fullstendig i surr. De er blitt kløppere til å lage de fineste nøstene av alle vasene, og en god prat om gamle dager får de seg attpåtil. De har vært håndverkere begge to, den ene tømmermann, den andre rørlegger. – Vi kjører konene våre hit, og når vi først er her, kan vi likegodt hjelpe til, sier Trygve.
– Men vi kan jo ikke bare skryte av gamle dager, fortsetter Jan som spiller torader og er travelt opptatt med engasjementer rundt omkring Det gjelder å
holde seg i form, også i hodet.
Mannebastion
Men i annen etasje på bydelshuset fins en gruppe herremenn med spikkekniv og treemner i hånden. Her lages små morsomme figurer, f.eks. julenisser med brennevins-flaske bak ryggen. Damer er velkomne, men de må tåle litt spøk. Dessuten hjelper det å være tålmodig, men «det har me erfaring me, me e gifte alle samen», får vi vite.
Kom og bli med
Støynivået i kaféen har steget noen hakk. Det er utrolig at damene ikke ser ut til å slippe opp for samtaleemner og latterkuler. Det kan nok hende at de forteller en historie både to og tre ganger, men det gjør absolutt ingenting, forsikrer en av deltakerne.
Kom og bli med, her er plass til flere!
