Rune Harestad er født tre måneder før Tasta IL ble stiftet, men de siste åtte årene har Tasta vært synonymt med Rune Harestad. Nå gir han seg som daglig leder.
Øyvind Ellingsen
oe-elli@online.no
Rune Harestad bor på Randaberveien, og da sønnene begynte med fotball i Tasta IL ble det klubben hans – på tross av at han er fra Randaberg.
– I 1995 begynte eldstemann i Tasta, og dermed ble jeg også en del av klubben, forteller 57-åringen. Han ble som mange foreldre trener for sønnen, og har siden 1995 trent mange aldersbestemte lag i klubben. I oktober 2012 ble han ansatt som daglig leder.
Trosset spådommene
I lokalfotballen er han en av dem som har lengst fartstid som daglig leder.
– Jeg kom fra Viking, der jeg var ansatt I Camp Stavanger. Jeg ble advart da jeg tok jobben, og noen mente jeg ville holde ut i to år. Nå har det blitt åtte og nå er det tid for å prøve noe nytt, sier han.
– En ensom jobb?
– Ja, det merkes at en ikke har kollegaer. Det er mange flinke frivillige i klubben, men det er ikke helt det samme som kollegaer.
Minnene er mange, og best husker han 97-kullet. Tasta, som ble stiftet i oktober 1961, har i alle år vært en talentfabrikk for lag høyere i divisjonene – også Viking.
– Det var gutter som gikk i samme klasse på Byfjord skole, og hadde en treningsvilje og et miljø som gjorde det til et av kretsens beste guttelag. Jeg husker vi slo et kretslag 4-2. Mange av spillerne fra det laget ble spillere på høyere nivå. Jeg er overbevist om at interesserte og aktive foreldre er nøkkelen for at et lag skal lykkes sportslig, men samtidig er det viktig at fotballen er det sosiale limet i nærmiljøet. Det er flere spillere som har blitt «reddet» av fotballen, mener den daglige lederen.
Harestad har i alle år vært en av forkjemperne for at naboklubbene Pol og Tasta skal slå seg sammen, men fortsatt har det ikke skjedd.
– Det å drifte en bydelsklubb innebærer mye byråkratisk arbeid. Skjema og rapporter skal lages til fotballkretsen og forbundet. Det tar mye tid, og er en utfordring for små klubber. Jeg er overbevist om at en sammenslåing vil gjøre det lettere å drifte klubben, og samtidig løfte hele klubben sportslig.
Tasta har som mange andre klubber merket at Covid19 restriksjonene har tært på motivasjonen for alle aktive i klubben.
– Vi har mistet tre av 25 lag, og flere på A-laget har gitt seg, forteller han, som gleder seg over at fotballkampene snart er i gang igjen på aldersbestemt nivå. – Ingen, eller får andre, har vært så flinke å følge opp retningslinjene som idretten, og da føles som straff når vi blir nektet å komme i gang igjen.
– Jeg har utdannelse og erfaring fra markedsføring, og håper å finne meg en jobb med kollegaer. Fotballen har gitt meg mye, og jeg ville ikke vært foruten, men det er en 24/7 jobb. – For å bruke et ordtak. I idretten heter det jeg vil – kan du, mens i arbeidslivet heter det jeg vil – du skal. Og sånn må det være så lenge idretten er tuftet på frivillig arbeid. Jeg gir meg som daglig leder, men vil fortsatt henge rundt her på Stemmen, sier han og smiler.
